Hei!

Jeg er en gutt på 25 år som bor i Bergen. Er ny her på sidemotord, så er mitt første innlegg!

Jeg har nå for tiden så mye angst at bare det å komme seg ut av sengen om morningen krever all viljestyrke jeg har. Bare tanken på å komme jeg gjennom en hel dag med jobb, sosialisering, og dagligdagse ting gjør meg stresset.

Jeg har mange venner og familie som er støttende og vil meg det beste, men føler likevel ikke at de forstår helt hvordan det egentlig er å leve med angst. Det at jeg kan bekymre meg i timesvis før jeg skal ta en telefon, eller at tanken på ting som for vanlige folk er gøy, slik som familieselskap, gjør meg uvel bare ved tanken på å dra.

Er det flere her som har følt på at det ofte føles ensomt med angst selv om man er sosial og åpen med folk om angsten sin?

Om det er flere her som føler det, og ønsker å snakke om hvordan det er å ha angst, svar gjerne her, eller send en privat melding :)

Og god jul til dere alle her!

Det er ensomt med angst fordi de som ikke har det eller har hatt det forstår ikke hvordan det er, selv om de prøver.

Det er noe som heter angstringen. Bare søk det opp. Der kan man gå i gruppe sammen med andre med angst og snakke om det. Jeg har ikke prøvd det, men har fått det varmt anbefalt.

Hei! Jeg kjenner meg veldig igjen i det. Gikk til en psykolog som også hadde angst. Og han var akkurat det jeg trengte. Nemlig en person som kjente på det jeg kjente. Som forsto hva jeg trengte..som kunne være i smerten med meg. Disse menneskene et av stor verdi. Men ikke lett å finne når man har så mye angst, som igjen fører til depresjon..som gjør d uhyre tungt å komme ut for å finne dem.

Ligger krølla sammen i senga..kl 18.39 og skulle bare ønske jeg kunne sove bort smerten. Føler med deg! Klem

for en som ikke har hatt det er veldig vanskelig og faktisk skjønne hvordan det er og det er jævlig rett og slett. har sliti med angsten siden jeg var liten og i perioder turte jeg ikke forlate leiligheten min engang.

Ingen jeg kjente hadde sliti med angst og ingen forstod hvor ille jeg slet og den følelsen av å ha folk rundt deg men ikke å bli forstått er ikke morro. Veldig lett og føle seg ensom da selvom man egentlig ikke er det.

Ønsker deg lykke til, angst kan bli bedre med tid og trening :)