Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ensom med angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ensom med angst

juni 7 2018 - 10:27
Hei alle,

Første gangen jeg skriver noe her, men trenger noen å prate med. Jeg sliter mer og mer med alvorlig angst, selv om jeg ikke har fortalt det til noen. Derfor har jeg heller ingen jeg føler jeg kan ringe og snakke med. Syntes rett og slett det er for tøft å ringe hjelpetelefonen. Mange ganger har jeg lurt på om det feiler meg noe. Huumøret mitt svinger veldig. Men jeg tror jeg vet årsaken, som er ensomhet. Noe jeg er ganske sikker på at jeg selv har skylden for. Jeg blir gal av det. Og det er ikke så lett å gjøre noe med det. Jeg har brent så mange broer i livet. Angrer på så mange valg. tror jeg er selvdestruktiv av natur. Skjøvet vekk så mange venner, og hvorfor?! Føler jeg har to sider, en sosial og morsom dame som får venner kjempe lett. Og en side som på et eller annet vis klarer å ødelegge alt. Jeg har så lyst til å få til livet, passe inn et sted. Snart begynner jeg i ny jobb og har virkelig ingen selvtillit. Føler at det bare må være et spørsmål om tid før de gjennomskuer meg, ser hvor ubrukelig jeg er. Har alltid vært ambisiøs, og dermed tar jeg hele tiden på meg store utfordringer- kanskje for store. Livet hadde vært så mye enklere uten. Men da hadde jeg kjedet meg, så ja... jeg er en lost cause. Vet ikke om noen kjenner seg igjen i det jeg skriver, men hvis noen gjør det, så sitter jeg her ved tastaturet <3
Avatar

Re: Ensom med angst

juni 7 2018 - 11:43
"Føler jeg har to sider, en sosial og morsom dame som får venner kjempe lett. Og en side som på et eller annet vis klarer å ødelegge alt."

Er nok mange som kjenner seg igjen i dette, inkludert meg.



"Livet hadde vært så mye enklere uten. Men da hadde jeg kjedet meg, så ja..."

Life in a nutshell... Er hvert fall bra at du erkjenner verdien av utfordringer, slik at du kan se noe positivt i dem.



"jeg er en lost cause."

Husk på det kjente ordtaket: "No cause is lost as long as there's someone still willing to fight for it."
Avatar

Ensom med angst

juni 7 2018 - 20:39
DU er bra nok som du er.

Snakk med psykiatrisk sykepleier i din komune å få hjelp med angsten din. Det går nok bra. Finn noen å snakke med.
Avatar

Ensom med angst

juni 19 2018 - 19:00
Jeg kjenner igjen det du beskriver, følelse av å bli avslørt ikke strekke til, ikke passe inn og servere folk et ansikt utad. Du vet hun søte blide som tuller å tøyser. puh! du er ikke alene her altså! tror vi er veldig,veldig mange. Jeg tror at en dag tør vi være mer ærlige og være oss selv helt fult. Med humørsvingninger, triste dager og fine dager. Være oss på godt og vondt. Det holder liksom.. ingen er bare sånn og sånn. Vi bare "er" så da må vi bare øve på å være oss da. Med angst som symptom når vi er i ubalanse, den er en sikker varsler hvetfall.
Jeg har også angst som følgesvenn, jeg jobber for at den skal leve med meg, som en venninne som forteller meg: Vårinn nå er du sliten, kjenn etter.. ta en liten pause, pust, du fikser det... ser du hva jeg tenker... om jeg fikser det så utrolig bra? neida men angst blir mindre skummelt sånn, blir ikke fienden. Panikken er den samme, men mestringen i en helt annen liga. Men jeg er like ensom da... så vanskelig å finne venner...
Avatar

Re: Ensom med angst

juni 22 2018 - 21:04
Jeg kjenner meg mye igjen i det du beskriver. Jeg har alltid slitt av og på med angst og depresjon, men omgivelsene har i liten grad fanget det opp fordi jeg fremstår som vellykket og en som har kontroll og vet hva hun vil. Selv føler jeg at jeg har surret rundt, gjort mange dårlige valg og gått på en hel del smeller. Det bare syns ikke for folk rundt meg. For et par år siden ble jeg langtidssykemeldt pga utbrenthet og depresjon, og jeg sliter fortsatt med ettervirkningene og er redd for å bli syk igjen. Allikevel stopper jeg ikke med å påta meg nye utfordringer og jeg føler alltid jeg balanserer på en knivsegg hvor jeg risikerer å ramle dypt. Første gang jeg hører noen andre med angst beskrive dette med å være nesten for ambisiøs for sitt eget beste. Har ofte tenkt at jeg et alene om å være sånn. Jeg oppfordrer deg til å ta steget og søke profesjonell hjelp. Jeg opplever at familie og venner ikke klarer forstå omfanget av det jeg sliter med, og at psykologen min er den eneste som evner å se bak fasaden. Jeg trenger ikke kjempe meg å bli trodd på at jeg er dypt nede og til tider livredd overfor vedkommende, og det er en utrolig befrielse når man først våger å åpne seg opp.
Til forsiden