Heisann dere!

Jeg fødte nå for 7 uker siden. En perfekt, liten jente! Fødselen gikk som smurt, og jeg synes oppriktig den var knallkjekk. Men nå for to uker siden begynte pusten min å tulle seg. Dette har den gjort før, og i februar i fjor ble jeg utredet på sykehus for å se om noe var galt. De fant ingenting, lungene var fine, hjerte var fint, til og med leveren sjekket de, og den var fin. De sjekket alt dette på grunn av graviditet. MEN det roet meg veldig ned, og jeg hadde det fint noen måneder. Så kom barseltiden, og nå sliter jeg fælt.

Pusten er et rent mareritt som jeg tenker på hvert sekund, hver dag. Jeg sliter med "anfall" der det føles tett i brystet, eller et slags trykk. Av og te føler jeg meg andpusten og at jeg ikke får nok oksygen. Og så får jeg gjerne panikkanfall av dette og det baller seg på. Og så neste time er pusten helt fin. Altså ja, meget frustrerende og meget skummelt. Jeg er hypokonder delux. Alltid vært. Så nå er jeg så klart helt bombesikker på at jeg har hjertesvikt eller andre skumle diagnoser. Hurra. Ofte når jeg står så får jeg også en rar sensasjon med pusten. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men føler jeg ikke puster skikkelig og at jeg må fokusere på pusten liksom. Nett som om det er tomrom nederst i overkroppen eller lungene? Nei, vanskelig å forklare, men meget skummelt. Føler meg fanget av dette. Er så redd. Fastlegen min nekter å ta meg inn for å sjekke for eksempel jernlager. Han mener jeg må vente 3 uker til for da skal han ta andre rutinetester på meg som kontroll etter fødsel.

Jeg trenger bare noen som kan roe meg ned. Er pustingen min farlig? Eller kan det være resultat av stress, utmattelse og fødsel?

Hei! Det er flere innlegg her mtp pusten. Det er veldig vanlig med angst og stress. Jeg får det selv også. Det kjennes ut som om det strammer rundt halsen og føler jeg må konsentrere meg får å puste. Med press i brystet også. Går å drar ned genseren i halsen hele tiden får det kjennes ut som om den strammer selvom den er langt unna halsen.

Jeg prøver å godta dette selv. Slik er det og jeg må lære meg å mestre det. Vær trygg selv når dette kommer.

Jeg fikk mitt første panikkanfall etter første fødsel når barnet var alene med pappaen sin på tur og jeg følte jeg ikke hadde noe kontroll på hva som kunne skje med barnet mitt. Det var veldig skremmende. Det er fortsatt ubehagelig, men jeg vet at det går over og det er bare å prøve å slappe av til det har gitt seg. Ta seg en dusj eller gå en tur hjelper for meg.

Jeg håper du får orden på dette snart! Lykke til og nyt tiden med den lille jenta.
Klem fra meg <3