Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Dødsangst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Dødsangst

april 20 2019 - 09:36
Når man ikke vil leve lenger men har dødsangst. Hvordan takler man det? Er det mulig å takle det?

Det er bare dødsangsten som har holdt meg tilbake mange ganger nå. Det er ikke bare at jeg har vært uheldig noen ganger i livet. Det er det at livet er så til de grader urettferdig og nådeløst. Har ikke lyst til å være her mer, men er redd for å dø. En patetisk redd mann. Ikke engang tøff nok til å ta det valget jeg egentlig vil. Ubrukelig for damer og venner, og en belastning for de få som bryr seg. Det er selvbildet mitt...
Avatar

Re

april 20 2019 - 09:46
Hvorfor tror du at du er ubrukelig for damer og venner? Hvorfor tror du at du er en belastning for de som bryr seg?

Hvilket valg er det du vil ta?
Avatar

Re: Dødsangst

april 20 2019 - 10:14
Kan jeg få spørre deg hvorfor du føler at livet er håpløst? Hva er årsaken til at akkurat du er ubrukelig for alle andre?

Jeg er av den oppfatning av at man må benytte den sjansen man har fått i livet. Man har bare èn sjanse til å leve. Døden er endelig. Uansett hvor håpløst livet føles så er det muligheter for at man kan bli lykkelig, selv når man kjenner at man står i baugen på et synkende skip. Jeg håper virkelig at du kan få glede nok til å kjenne på motivasjon til å ville leve. Omså om du må begynne på nytt et helt annet sted. Uansett flaws og historikk så er du garantert ikke ubrukelig. Alle mennesker har styrker. Når du finner mot til å bruke dem, så vil du kjenne mestring :-)

Også er det kanskje en trøst å kjenne på følelsen av at du uansett ikke er alene om disse tankene <3
Avatar

Re: Dødsangst

april 20 2019 - 12:26
Damer og venner forsvinner jo, når jeg ikke er den de trodde jeg var. De liker en versjon av meg som ikke stemmer og trekker seg unna. De som bryr seg blir belastet av den kroniske depresjonen jeg er i. Orker ikke å engang å være med familie og venner som har forhold og jobb. Får vondt av alt, og klarer ikke vise ekte glede. Bare late som, men orker ikke det mer, og da blir det bare slitsomt for folk
Avatar

Re: Dødsangst

april 20 2019 - 12:45
De forsvinner altså når de oppdager at du ikke er den de trodde du var. Da tenker du kanskje at det er den du egentlig er som de ikke liker?

Kanskje det heller er slik at de ikke liker at du gir deg ut for å være en annen enn du er?
Avatar

Det kan hende...

april 20 2019 - 13:23
Det føles så håpløst. Hvis du viser hvem du virkelig er så blir jo ikke det nødvendigvis så populært, når man sliter i livet ... Men bærer jeg maske blir jeg ikke noe annet enn en hyggelig bekjent av folk...
Avatar

Re: Dødsangst

april 20 2019 - 13:36
Hm. Hva er det som er så upopulært med den du egentlig er?

Er det upopulært at du sliter? Alle har sitt, alle sliter med noe. Så hvorfor skal det være så upopulært at akkurat du sliter?
Avatar

You tell me..

april 20 2019 - 17:34
Det er vel et eget nivå på følelsene jeg sliter med. Ikke alle er sterkt kronisk deprimerte... Jeg føler smerte der andre føler glede. Det er ikke normalt å være så deprimert.

Sliter også med andre ting, og har vært mye utenfor arbeidslivet. Så det er en håndfull.

Føler du ikke at folk trekker seg unna hvis du er ærlig om depresjon?

Avatar

Takk Tinkerbell

april 20 2019 - 17:36
Det var en fin melding. Jeg sliter med å se noe mulighet for lykke. Føles virkelig som et synkende skip, og jeg har mest lyst til å være en modig kaptein og synke med
Avatar

Re: Dødsangst

april 20 2019 - 17:57
Nei, jeg opplever ikke at folk trekker seg unna om man er ærlig om depresjon. Folk blir heller takknemlige for å få vite, når folk vet forstår de bedre.
Avatar

Vel

april 20 2019 - 22:39
Det er min opplevelse.. Jeg er mann og sexuelt og følelsmessig knust i forhold til damer. Føler at jeg blir foraktet når jeg nevner sånt... Og dette alene gir meg selvmordstanker. Det er kanskje en grunn til at folk ikke liker meg når jeg er helt ærlig.
Avatar

Re: Dødsangst

april 20 2019 - 23:13
Snodig. Jeg kjenner flere menn som ikke opplever at de blir møtt med forakt fordi de er deprimerte.

Så spørs det om du har forakt for depresjonen din selv?
Avatar

Hmm

april 21 2019 - 00:02
Takk for å ikke møte meg med forakt. Ikke engang i gruppeterapi fikk jeg følelsen av at det var helt stuerent for meg å prate om det.

Men det må jo være noe galt med meg når jeg har gått mesteparten av livet uten noen. Er 36. Alle andre rundt meg har jo hatt forhold og sex fra de var tenåringer. Noe er ikke bra nok med meg, selv om jeg ser ok ut. Det er nok mangler å finne, for å si det sånn

Avatar

Re: Dødsangst

april 21 2019 - 00:15
Hva var det som skjedde i gruppeterapien som gjorde at du fikk følelsen av at det ikke var stuereint å snakke om det?
Avatar

Hei

april 21 2019 - 03:04
Vi er aldri like mot forskjellige mennesker.vi har jo forskjellige relasjoner til mennesker.tror det er ditt dårlige selvbilde som har med dette med damer.føler du at du er falsk mot andre mennesker.Det er jo ett problem hvis mann ikke vil leve samtidig som man har dødsangst for det går ikke sier seg selv du er jo redd for å dø og du tør ikke.husk du er like mye verdt som alle andre.
Avatar

Re: Dødsangst

april 21 2019 - 04:13
Ensomme menn er faktisk økende. Og jeg synes det er en litt merkelig stemning rundt det. Innen helsevesenet synes jeg det er et stort hull. Det er en nesten aggressiv mangel på forståelse.
Avatar

Re: Dødsangst

april 21 2019 - 14:56
Det er litt vanskelig å sette fingeren på, men de prøvde alltid å si fks. at de visste hvordan det var å føle seg avvist. Ville liksom ikke høre at det var forskjell på å ikke ha noen noen gang, og det å ha mange men ikke funnet den rette, eller å velge singellivet fordi du er lei. Alltid en slags avsporing fra den intense smerten jeg prøvde å uttrykke over å ikke få noen omtrent hele livet.

Enig, Mrsfreak. Det er et umulig problem, å ville dø men ikke tørre.. Men sånn er det.. Selvbildet mitt er ødelagt, og så må jeg greie å bygge det opp igjen til tross for avvisning og all svakhet

Tror du har et poeng, Limbeck. Psykologen min sa noe sånt hun også. Det stemmer med min følelse ihvertfall
Avatar

hmmmmm

april 21 2019 - 19:41
skjønner ikke dette med dødsangst
for min del er det enkelt
livet her er så jævlig
om jeg så havner i det såkalte helvete
alt er bedre enn helvete her
en forandring i alle fall
jeg går og ber høyere makter
om kreft og annet dødelig
hadde jeg ikke barn osv
var jeg borte for lengst
Avatar

Tøffere enn meg...

april 21 2019 - 20:35
Vondt å høre Alien. Er ikke spesielt redd for helvete lenger, selv. Er jo ihelvete. Men er redd for å ikke eksistere. At vi bare blir borte. Du eksisterer for andre i livet ditt. Noe jeg synes er tøft, men trist også. Jeg klarer ikke å leve bare for andres skyld. Jeg ber om at fantastiske ting må skje i livet mitt, men tror ikke på det lenger
Avatar

redsinder

april 21 2019 - 22:03
skjønner ikke du er redd for å ikke eksistere
tenk så deilig: ingen smerte mer!
og en sa en gang:
døden er intet å frykte. for så lenge jeg er her, er ikke den. og når den er, er ikke jeg!
jeg kunne komme med mange argumenter
men har det satt seg i deg er det vanskelig
det må være jævlig å ha det slik
håper du klarer å bli kvitt dette til slutt
vit at jeg heier på deg
om det trøster litt ;)
Avatar

Hei

april 22 2019 - 00:08
Jeg føler jeg ikke eksisterer selv nå.men så tenker jeg er en grunn for alt.Vi har alle vår skjebne.Dødsangst har jeg aldri vært redd for jeg er helt motsatt.døden er befrielse.jeg lever for familien min.
Avatar

Ja

april 22 2019 - 23:40
Det er godt at noen heier på meg. Klarer ikke leve bare for familien. Har jo ikke egen kjæreste eller barn heller. Uten dødsangst hadde jeg forduftet i kveld tror jeg
Avatar

Din oppfatning

mai 1 2019 - 14:11
Jeg vet når jeg selv slet med depresjon så var alle i mot meg, ingen likte meg, folk mente jeg ikke var god nok, folk snakket bak ryggen min osv.

Men når jeg ble bedre så har jeg jo skjønt at det kanskje var mine egne tanker som gjor det og ikke at det nødvendigvis stemte med virkeligheten. Kanskje det er sånn for deg også? Kanskje er det du som trekker deg unna for du føler det sånn? Jeg vil pressisere at du IKKE gjør noe galt og at det IKKE er din feil, men at hode ditt spiller deg et puss som gjør at det er det som blir sannheten?
Til forsiden