Tanken på å ikke eksistere... aldri våkne igjen... aldri en ny sjanse... om det ikke er noe på "andre siden"...

Skremmer vettet av meg...

Hvis det ikke er noe på den andre siden, og det bare er "ingenting"/ingen eksistens i det hele tatt; hva er det som skremmer deg med det? Du opplever jo "ingenting"/fravær av eksistens hver eneste natt, imellom drømmene du har, og det føles jo ikke noe ille :)

Frykten for å ikke eksistere er kun et problem for den som eksisterer. Og det kan oppstå når man ser for seg hvordan det liksom vil være å "ikke eksistere" lenger. I denne fantasien man ser for seg, så virker det håpløst tomt og lenge å aldri skulle kunne eksistere igjen. Men det er fordi man OPPLEVER det slik. I virkeligheten så vil man ikke være i stand til å oppleve noen ting når man ikke eksisterer (så sant det ikke er noe på den andre siden da); så hele ideen om hvordan det liksom vil oppleves å ikke eksistere, er ikke reell. Det er bare en fantasifull ide man har om hvordan "ikke-eksistens" liksom vil være. Man kan ikke oppleve noe man ikke opplever, så det å "ikke eksistere" vil ikke oppleves som noe problem for "den" som ikke eksisterer.

Med det sagt så er det forresten en viss sannsynlighet for at det faktisk er noe på den andre siden, og at du har flere liv... (Og det er høyst sannsynlig kun "Himmelen" som eksisterer, og ikke noe "Helvete", hvis det finnes et etterliv.)

Takk.

Du vet vel godt hvordan det var å ikke eksistere, du har ikke eksistert mye lenger enn du har eksistert. Å ikke eksistere er det samme før du var født som etter du er død. Ingen forskjell og helt vanlig :)

Hilsen meg