Heisann! (: Jeg har lenge slitt med noe som jeg tror heter «derealisering»? Jeg liker i alle fall å bare kalle det for «uvirkelighetsfølelse»! Uansett.. Jeg føler på en måte at ALT rundt meg bare er helt uvirkelig, og at jeg ikke eksisterer på ekte. At jeg drømmer på en måte. At jeg ikke lever. Vanskelig å forklare.. Følelsen er i alle fall VELDIG irriterende! Uvirkelighetsfølelsen var MYE verre før, nå har den begynt å gi seg litt og kommer veldig sjeldent.. Den kommer bare når jeg kjeder meg veldig eller når jeg ikke har noe annet å gjøre, og når den først kommer så blir den ikke her så lenge før den forsvinner igjen! Så det har jo blitt en bedring, siden den var mye verre før! Uansett.. når uvirkelighetsfølelsen først her her, så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre! Jeg føler på en måte at det ikke er noe å gjøre med det.. Eller.. er det det? Altså.. jeg vet ikke! Hjelper det å snakke med noen man har tillit til eller er ikke det verdt det? Har noen noen råd, kjenner noen seg igjen? Er dette en unormal følelse eller? Det nytter forresten ikke å bare lære seg å takle den heller, for det greier jeg ikke! Mange sier at det hjelper bare man lærer seg å takle den, men som sagt det greier jeg ikke! Håper på svar! (:

Kort fortalt beskrev du nettopp sommeren min.
Det som hjalp meg var å snakke med folk rundt meg og unngå å stenge meg inne. Jeg fikk også gode erfaringer med psykomotorisk fysioterapeut, som til slutt klarte å dra meg tilbake til virkeligheten. Jeg vet ikke om det er til noen hjelp for Det, men det som ga det store gjennombruddet for meg var å sitte inntil fysioterapeuten faktisk. Dytte, holde henne i henden etc. Det ble på en måte en slags bekreftelse på at jeg var en del av verden, for jeg kunne jo påvirke henne, noe jeg ikke ville klart om jeg ikke var til stede. Jeg vet ikke om det gir mening for deg en gang, men jeg gikk med denne følelsen konstant i tre måneder før vi prøvde dette, og jeg har kommet mer og mer tilbake til meg selv. Pass også på å sove nok, men ikke for mye.

Jeg hadde derealisering sammenhengende i 4 år, nå opptrer den bare av og til men jeg har lært meg å overse den og dermed mister den funksjonen sin. Det høres jo ut som du allerede er kommet langt på bedringens vei, i og med at den ikke opptrer hele tiden, og kun når du ikke har noe å gjøre. Du har jo på en måte lært deg å takle den, fordi når du distraherer deg med gjøremål og oppgaver så merker du ikke noe til den. Du vet jo også at følelsen forsvinner etter kort tid, så dermed mangler du bare det siste trinnet i å få denne følelsen til å bli borte, nemlig slutte å bry deg om den. Fortsett å distrahere deg med ting når den dukker opp. Enhver tanke om derealiseringen vil føre til at den vedvarer, det er bare sånn den fungerer. Har laget en mer omfattende tråd i Angst forumet, dersom du vil lese den. Tror det var tilbake i Januar eller Februar i 2017

Lykke til:)