Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Blir det bedre?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Blir det bedre?

mars 13 2020 - 20:52
Sliter mye med panikkangst og depresjon. Har ikke kunnet studere/jobbe siden midten av 2019 og er og har vært veldig dårlig med veldig sterk utmattelse og mye ubehag (heldigvis ikke like sengeliggende lenger). Har sett en liten bedring, men det går veldig sakte. Føler livet er snudd på hodet og er konstant redd for å aldri bli frisk eller å bli enda sykere. Å bli bundet til sengen. Er mye trist og sint og frustrert. Føler skyld og skam og klarer ikke helt å stole på noen. Jeg er redd for å bli forlatt hvis jeg blir dårligere. Men dette jobber jeg med sammen med psykolog.

Er det noen der ute med positive historier eller har det bedre nå enn de hadde det før? Personer som aldri har vært syke selv har lovt meg at det "blir bedre", men jeg vil gjerne også høre fra noen som er i lignende situasjon som meg.

Jeg tenker ofte på: Hvor høyt funksjonsnivå trenger man for å kunne leve et tilfredsstillende liv? Hva er nok ?
Avatar

Re: Blir det bedre?

mars 14 2020 - 00:26
Hei,

Kjenner meg i det du skriver her. Hadde hyppige tilfeller av panikkangst for noen år siden (2012, okey ganske mange år siden...).

Det jeg kan si er at skam og angst går som hånd i hanske - det er noe jeg og psykologen min har snakket om tidligere. Og mitt tilfelle stemte det veldig, veldig godt.

Noe av grunnen til at jeg slet var fordi jeg tok et friår fra videregående som gjorde at jeg ble veldig isolert. Jeg hadde en deltidsjobb på en lokal matbutikk (jobbet 2-3 ganger i uken). De dagene jeg ikke var på jobb så satt jeg stort sett isolert inne på mitt eget rom og følte mye, mye skam for at jeg hadde havnet i denne situasjonen.

- Jeg følte meg dum
- Jeg følte jeg ikke god nok for noen
- Jeg følte meg mislykket
- Jeg følte meg verdiløs

Ble det bedre? Ja, det ble det. Etter friåret begynte jeg på skolen igjen og følte meg sånn sett mer "normal". Og da gikk selvfølelsen, selvtiliten og mitt generelle velvær oppe - hadde jeg fortsatt problemer med angst? Ja, antakeligvis. - men oppsøkte jeg hjelp? Nei, dessverre. Jeg kom meg liksom over det "paniske" og de virkelig tunge tankene og det var på en måte "godt" nok der og da. Kanskje jeg følte at jeg ikke fortjente hjelp eller at jeg ville ha det bedre? Usikker.

Har hatt noen panikkanfall i ettertid, men de skjer heldigvis ikke så veldig ofte. Så jeg vet hvordan du har det og unner deg virkelig ikke det du gjennomgår akkurat nå. Håper dette ga noe mening og håper det ordner seg for deg!
Til forsiden