Hei alle sammen...
Jeg har hatt angst siden jeg var 19år å nå er jeg hele 34år gått på Efexor (veneflaxin) i 10år. Dem siste 2 åra har jeg hatt voldsomme svingninger på angst å deprisjonen. Faktisk blitt mest deprimert. Jeg har lest mange bøker vært på kurs å ja lært meg mye. Medisinen har hjulpet meg godt dem første åra jeg gikk på den men no føles det at den e tom for krutt. Jeg har det igrunn bra i livet mitt med jobb å dame egen bolig. Men inni meg er jeg et kaos. Jeg er em veldig følelsesmessig kar å har alltids latt ting godt lett innpå meg.

Men no til saken så har jeg gått tom for ideer om hva jeg skal gjøre. Jeg har fått selvmords tanker og bare det skremmer meg og jeg gråter ofte å hverdag for det er så utholdelig. Så jeg har alltids vært redd for "Psykiatrisk avd" for jeg har følt d som et nederlag om jeg hadde blitt innlagt.

Jeg har nå fått tilbud om akutt hjemmetjeneste her jeg bor. Dem var her først igår første gang å jeg må si det var en opplevelse så var veldig posetivt. Så det sier litt om hvor feil utrykk man kan få gjennom media å hva du hører. Dem var her å det utrolige va at dem gråt etter jeg fortalte min historie til dem.

Å da tok jeg avgjørelsen min la me dem å prøve uten medisiner. Nå har d bare gått 2 dager men fyf sier jeg bare. Det er helt jævelig kor kroppen reagerer etter bare 2 dager. Skal sies jeg har trappet ned i 1 mnd no så jeg har ikke kuttet brått. Men hodet mitt får skikkelig støt å jeg fryser skjelver gråter og selvmords tankene blir mer å mer skremmende. . Men det rare er at på kvelden blir jeg roligere. Akkurat som bare kroppen tar en timeout.

Blei for veldig langt det her men jeg bare lurer på om det er noen som kjenner seg igjen? Å kanskje klart seg gjennom helvettes ukene å hvordan har d blitt når du har kommet ut på andre siden? Jeg vil gi det en sjangse for å se hva som skjer men om jeg ikke blir bedre psykisk så blir jeg å prøve andre medisiner men jeg vil etter 10år se hvordan det blir.

Håper dere alle klarer å se noe lyst i livet deres å at dere får det bedre til slutt.

Hei, jeg gikk en periode på Venlafaxin. Den legen som skrev det ut mente dette var den aller beste medisinen. Det var feil. Medisin er lik, mens folk er forskjellige, noe leger ikke ser ut til å bry seg med. Vel, da jeg sluttet(les prøvde) så ble jeg akkurat likens som deg. Støt, tinnitus, rykninger i kroppen og svimmel. Leste om noen som hadde så store problemer med bivirkninger at de måtte åpne kapselen å ta ut en kule for hver dag, for ikke å bli syk. Det gikk heldigvis fort over hos meg. Jeg byttet lege, å han sa at den aller beste medisinen var cipralex. Den har jeg stått på nå i nesten et år. Den fungerer ikke lengre, blir helt flat å careless i følelses registret. Sånå skal jeg bytte nok en gang. SIden jeg var 14 år, har jeg nå testet ut 34 forskjellige medisiner. Noen funket bra i begynnelsen, før det ble så mye ekle bivirkninger at jeg måtte bytte. Men er vel det som må gjøres for å finne rett medisin. Jeg føler meg kjemisk lobotomert. Men jeg håper det finnes rett sort for meg, som jeg kan stå på fast. Min diagnose er Agorafobi m/panikklidelse og PTSD.

Lykke til ! Som vi sier i nord " du ståran a"

Jeg fikk ingenting godt ut av efexor sjæl. La på meg en god del kilo. Avvenning var circa som du beskriver, pluss en del humørsvingninger, og jeg hadde digre søvnproblemer i et år etterpå.

Har gått av og på et par andre, og de har ikke vært like alvorlige. Såkalte brain zaps er rimelig vanlige, men de går over og man kan jo egentlig leve med dem en stund. Efexor synes jeg ærlig talt burde vært forbudt, for konsekvensene av å begynne på dem er ganske store.