Halloen! Mann på 31, gift i 10 år med to barn som har slitt med angst store deler av livet. Dette kommer nok av overgrep fra tre ulike lærere fra rundt tredje klasse og ut syvende klasse med påfølgende mobbing. Har forsøkt det som finnes av hjelp, men ingenting som har hjulpet angsten. Som med mange andre er det kun Vival/Sobril som virkelig hjelper, og per dags dato hadde jeg ikke hatt et verdig liv uten dette. Er langt ifra fysisk avhengig, heller psykisk? Tar ikke Vival hver dag, heller ikke hver uke selv om jeg gjerne skulle da jeg begynner å svette kraftig, blir uvel og får hjertebank bare jeg skal til butikken. Angsten demper selvsagt en del for hva jeg ønsker å gjøre mer av, som å henge med kompiser, være på flere forelesninger eller bare det å kunne slappe av uten alt av tankekaos.
Utenom angsten så har jeg et fantastisk liv, familie, venner og et stort nettverk. Tar en master ved min lokale høgskole og ja, kan vel kalles et «vellykket liv».

Problemet er jo da denne angsten, som i hvertfall ikke blir bedre med års men heller værre. Har gjennom åra forsøkt det meste av behandling uten at det hjelper, men har de siste årene fått økt selvtillit og følelsen over at jeg faktisk er verdt noe, og det er i det minste godt!
Er det slik at angstbehandling rett og slett ikke hjelper for noen? I vårt samfunn hvor benzoer er tabubelagt er det ikke veldig gøy å føle at en tigger om beroligende hver gang en går tom, men det er kun det som fungerer. Kan forøvrig si at jeg har også vært tidenes forsøkskanin som sikkert flere har vært med utprøving av det meste innen antidepressiva og andre medikamenter «mot angst» uten at de har hjulpet, at all. Vi snakker om 30-40 ulike preparater, så er vel nesten tilfeldigheter at jeg ikke er et vrak som har mistet alt.

Stigmaet rundt valium er stort i Norge!antidepressiva blir derimot skrevet ut som sukkertøy.er også det eneste som virkelig hjelper når jeg har mye angst,selv om jeg har noe effekt av antidepressiva.Jeg har veldig høy terskel for å spørre legen om resept,nå tør jeg faktisk ikke,i frykt for å bli stempla.Tror antagelig det er mindre stigma og lettere å få utskrevet innsovningspiller,men har ikke hatt behov for det.Har du prøvd meditasjon? Jeg prøver det for tida,i håp om at det kan hjelpe,hjelper der og da,men har ikke fått noe langvarig effekt ennå,lever i håpet.Masse guidede meditasjoner på youtube.

andreasww: Vil anbefale deg å lese hele denne tråden: https://www.sidetmedord.no/Forum/Angst/Flere-som-opplever-det-samme

Jeg så forresten også at du skrev i en annen tråd at du hadde null effekt av eksponeringstrening, så jeg vil bare påpeke at selve prinsippet bak eksponeringstrening fungerer for eliminering av enhver frykt, og er like pålitelig som matematikk er.
MEN eksponeringstrening fungerer KUN hvis det utføres på riktig måte (og den beste måten er når det utføres helhjertet, gradvis og konsistent over tid) - som kan være vanskelig å gjøre i forbindelse med enkelte typer angst, hvor det både kan være vanskelig å regulere frykt-nivået/angst-nivået sitt, og det kan være vanskelig å identifisere hva det er man EGENTLIG er redd for, som dermed kan resultere i at man eksponerer seg for feil ting.

Bra skrevet gresshoppe,jeg går til en psykiatrisk sykepleier som terper på eksponeringsterapi,så er generalisert angst det jeg sliter mest med,hvordan i all verden skal man eksponere seg ut av den?

Hei!
Du sier at du har angst pga vanskelige opplevelser tidligere i livet. Har du vært utredet/ fått behandling for PSTD? Om ikke kan det være et bedre sted å starte enn å gå rett på eksponeringsterapi for angsten. EMDR-behandling er ett av flere alternativer.

Du skriver også at du har tankekjør, og da kan det være at du vil ha bedre nytte av et medikament som retter seg mer mot dette enn beroligende benzoer.

Verandavang- Ja merkelig det der, for de har nærmest kastet resepter etter meg med antidepressiva, selv når jeg de siste årene har sagt at det ikke hjelper. Av enkelte typer ble jeg bare værre, deprimert i stedet som jo ikke er noe jeg sliter med heldigvis.

Har forsøkt mindfulness, yoga og meditasjon ja, men også det uten hell dessverre.

Gresshoppe- Har forsøkt det med en del ulike behandlere gjennom årene, men som du skriver er nok problemet det at jeg ikke vet hva jeg har angst for, hva jeg er redd for. Selv om jeg kan få panikkanfall på et kjøpesenter så er jeg ikke redd for mennesker, store grupper, terror eller hva enn det måtte være. Jeg elsker mennesker, å møte nye mennesker.

Nikalisa- Det var en psykiater som var innom PTSD, men jeg oppfylte ikke nok av kriteriene til å få satt den diagnosen, så det er liksom blitt lagt bort.

Tankekjøret har jeg alltid blitt fortalt at kommer av ADHDen, så jeg har blitt medisinert for dette siden 2013. Jeg er dog noe usikker på om jeg faktisk har ADHD, da symptomene på dette og seksuelle overgrep kan være mye av det samme.

Angst er veldig forskjellig fra menneske til menneske hva slags nytte man får og om det er nytte.Jeg tenker det viktigste er at du ikke gir opp selv om det kan føles at det ikke er håp og at ingenting hjelper.Du må bare prøve og prøve.

Det her er sikkert en mulighet du har tenkt på,men kan ikke adhd medisin gi uro og angst? Er det ikke en slags amfetamin?hørt at dette bare gjør personer med adhd roligere.Har du prøvd å seponere adhd-medisinen?