Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Behandling av angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Behandling av angst

okt 29 2012 - 10:03
Jeg går til psykolog for tiden. Jeg sliter med angst for angsten, angst for at barna våre skal få omgangssyken, depresjon og liker ikke å være alene om kvelden.

Jeg skal behandles poliklinisk hvor jeg får oppgaver som jeg skal gjøre hjemme, f eks ta meg av barna når de blir syke med omgangssyken, gå igjennom et panikkanfall o.l.

Jeg skal også skrive en liste over ting som jeg kan gjøre selv når det gjelder angsten. Jeg er veldig skeptisk til dette fordi liker virkelig ikke tanken på dette. F eks så hater jeg og være alene og jeg kommer aldri i verden til å foreslå at samboeren kan dra til sin mor på overnatting for at jeg skal få utfordre angsten min for å være alene. For hva pokker gjør jeg hvis ting går virkelig ille?

Jeg gruet meg veldig til timen jeg hadde forrige uke med psykologen ( jeg fikk ikke sove den natten i det hele tatt ) og når jeg gikk derfra, så var det såvidt jeg klarte og holde stand til jeg kom hjem.

Jeg antar at det er veldig vanlig og være skeptisk når man må utfordre angsten. men jeg vil ikke være alene oppi dette. Jeg vil at samboeren skal være hjemme og trå til hvis det er nødvendig blant annet.

Huff, blir bare rabling dette her, men jeg er veldig, veldig, veldig nervøs for dette........
Avatar

Re: Behandling av angst

okt 29 2012 - 15:19
Du bør vel få inn litt fler nyanser her. Blir veldig sort/hvitt tenkning.

Det er fullt mulig å ta steg for å gjøre deg mer selvsikker. Og det vil være lurt å ha fokus på dette. For når ting skjer så er det greit å ikke gå helt opp i limingen.

Mange er jo veldig satt i sine vaner. Vi er ikke alltid glad i forandring. Når angst kommer inn i bildet så forsterkes dette ytterligere.

Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva du trenger å gjøre. I hovedsak handler det jo om å finne ut hva som funker for deg og hvordan du skal utfordre deg selv litt etter litt og ekspandere trygghetsfølelsen og tilliten til deg selv. Du har mange evner og egenskaper som du bare ikke ser. Og der ligger mye av problemene også.

Ved å legge seg på andre fremfor å stå selv så setter en seg opp for fall. For før eller siden så vil dem flytte seg. Det er faktisk minst like ille å la noen hvile på en også. Det er bedre at en får lov til å falle. For da kan en lære å se hva som må til på en bedre måte.

Jeg tror du trenger å snakke litt med sb om hvordan dere kan gå til verket i henhold til dette. Mest sannsynlig har dere allerede på plass en del ting som kan hjelpe. Trenger bare et bedret perspektiv og en økt forståelse for prosessen. Behandler kan sikkert også hjelpe til litt med idéer på dette.

Avatar

Re: Behandling av angst

okt 29 2012 - 16:26
Jeg klarer og se flere nyanser i dette, men det er ikke alltid at kropp og hode vil samarbeide. Jeg kan tenke rasjonellt, men jeg er livredd for å stå i dette alene. Jeg vil ha samboeren min ved min side gjennom hele veien.

Men siden jeg ikke liker og være alene om kvelden ( typisk husredd blant annet ) og er bekymret for at barna våre skal bli syke om kvelden, så er jeg redd for at både samboeren og psykologen skal foreslå at han kan dra til familie og overnatte der for at jeg skal få bukt med angsten for å være alene... Det er bare et problem.

Jeg kan se at dette kan gjøre ting bedre for oss, men jeg vil ikke bli kastet rett ut i dette, for da kommer jeg til å koble fullstendig ut.

Det er jo snakk om å gjøre ting som jeg er redd for og det er jo ikke rart at tanken er skremmende. Men jeg sjeleglad for at jeg skal behandles poliklinisk og ikke blir innlagt. For tanken på det var veldig skremmende.

Men det er jo sikkert fordi det er litt tabu og det man tenker på når man hører ordene psykisk syk og innleggelse...

Ja ja, det blir jo verre før det blir bedre, er det ikke det man sier?
Avatar

Re: Behandling av angst

okt 29 2012 - 17:26
Ja det er nok noe i det at det blir verre før det blir bedre.

Et problem er at en ofte er mer redd for det som kan skje enn det er ille når ting faktisk skjer. En blir jo helt ødelagt av det omtrent. Vært mye der så kan relatere godt tl det.

Er lite en kan si som får det til å hjelpe. For det er erfaringen under trygge forhold som må til for å bedre det hele.

Det er greit å sette rammer for hva du tåler også. Men du må jo ikke bare gå vekk fra alt som er ubehagelig heller. Da går det for sakte og det blir mer panisk trygghetssøkning. Det er en balanse her som du må finne. Og det kan i seg selv være litt av en tur for å komme dit.

Tror ikke du trenger å være altfor redd for forslag som kan dukke opp heller. For det er ikke dermed sagt at det blir sånn selv om et forslag kommer frem. Du kan jo snakke om ting og fortelle hva du føler deg klar for selv. Ikke for mye og ikke for lite liksom. Og ha litt tillit til at det kommer til å ordne seg. Ikke lett, men det skader ikke å si det til seg selv likevel. "Dette skal vi klare".


Avatar

Behandling av angst

nov 11 2012 - 22:06
Var som om jeg skulle skrevet det sjøl!
Sliter med akkurat samme problemene som du gjør.
Jeg har oxo 3 barn, og livredd for at de skal bli syke (omgangssyke). Går stadig på vakt etter symptomer...ser, lytter og spør ofte om det går greit med de. Jeg blir så ufattelig sliten av dette.
Nå som det er høst og snart vinterstid er det skikkelig ille.
Vet ikke hvordan jeg skal klare ei omgang med denne sykdommen.

Hadde ei omgang i fjor, og var sikker på at jeg skulle dø. Lå i senga og rista i full panikkangst i ei god uke. Måtte bare overlate dette til de sjøl...på en måte. Nå hadde de jo faren der, men han er det ingen hjelp i.. Får så utrolig vondt inni meg for at jeg ikke klarer å være der for de når de har det vondt.
For mange er dette nok veldig egoistisk tenkning, men er bare IKKE i stand til å fungere.

Skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne prate med som sliter med det samme, og må si jeg ble så "glad" når jeg leste innlegget ditt her.
Sendte deg en venneforespørsel i håp om at vi kan prate litt sammen :)
Til forsiden