Det er så utrolig vanskelig å ha angst hele tida.jeg er redd for å tenke for da skjer ting jeg tenker.tankene er fanget.har aldri fri fra angsten og det er så tøft å kjempe hver dag.jeg kjemper og kjemper mot tanker vil ikke tenke for det er skummelt jo mer jeg vil unngå å tenke jo verre blir det for det trenger og trenger seg på selve angstens ansikt monsteret i mitt hode demonen gir seg ikke og i speilet ser jeg synder skammen og skyldsfølelse jeg drukner mer og mer.føles jeg besvimer og ikke får puste og hjerte går fortere og fortere føles å bli kvalt og jeg får så mye hodepine og tanker trenger og trenger seg på og jeg sier ikke la det skje ikke la det skje slemme tanker men da kommer de enda mer.jeg vil ikke være i fengsel mer for jeg er i hodets fensel og der har jeg aldri fri og mine tanker er fanget.å leve med angst over mange år vet jeg går utover immunforsvar for det merker jeg veldig godt at angst ikke er farlig stemmer ikke.selvfølgelig er angst farlig over lang tid.angst er ikke farlig over kortere tid.men hva gjør jeg nå?har noen av dere forslag råd?kjenner noen seg igjen?

Har du sammen med din behandler noen gang vurdert medisinene du bruker? Har sett flere ganger du har fortalt her at du bruker angstdempende medisiner som så langt jeg kan oppfatte av det jeg har lest om bivirkninger har en langtidseffekt som ikke akkurat hjelper. F eks noe som begynner på s.

Det med medisiner tar jeg når jeg trenger det mest så det er under kontroll angstdempende medisiner.jeg vet mange kan bli avhengig av de medisinene sobril og stesolid men jeg har heldigvis ikke det.jeg har før brukt truxal og den hjalp så nå har jeg henta den igjen men med truxal må man vente på effekt og jeg har ikke tålmodighet lettere med stesolid som funker fort.så jeg har ikke starta på truxal ennå.psykologen min vet jo hva angsten min kommer av vi prøver å jobbe med dette her.