Jeg fikk angst for ca. et år siden, brukte et 1/2 år på å akseptere angsten sin inntreden i livet mitt. Gjorde alt jeg kunne for å flyte vekk i fra den, å holde meg i stadig aktivitet ble et hjelpemiddel for å holde uroen på avstand. Vendepunktet ble da jeg aksepterte den og forstod at den var koblet til følelsene mine. Har aldri vært en person som har vært så vant til å forholde meg til og leve ut følelsene mine. I dag ser jeg på angsten som en gave. Et fantastisk redskap som hjelper meg til å komme i kontakt med mitt indre og stole på meg selv og mine følelser som reelle. Hver gang jeg ikke forholder meg til det mitt indre vil fortelle meg kommer angsten, men dersom jeg lever i tråd med følelsene mine holder jeg angsten på avstand. Ikke lett men jeg prøver. Har fremdeles mye angst i perioder og opplevelsene er ubehagelige hver gang de kommer men viktige signal på at jeg må tenke etter, hva nå..?

TUSEN MANGE TAKK. U just saved my mind from leaving me. MVH ML

Hørtes fint ut, men du kunne ikke si det på en annen måte, eller gi meg noen eksempler?

Sliter med angst selv, skal nå på kurs på mandag...gruer meg som F!

Har hatt dette siden 15 års aldern, er nå snart 25.