Egentlig har jeg trappa ned på medisinen jeg har brukt mot angst og depresjon (Cipralex) fordi jeg ikke fikser at jeg til slutt blir så nummen at jeg omtrent ikke føler noe, som jeg også har erfaring med fra et par ganger tidligere. Jeg har holdt meg til denne pga store problemer med å svelge større piller/kapsler.

Jeg har ikke notert meg så nøye hvor ofte jeg har tatt den i det siste, selv om jeg jevnt over har trappa ned regelmessig nok, og i går kom jeg på at jeg kanskje burde ta en pille igjen, men det skulle jeg ikke gjort, for nå føler jeg meg elendig, med muskelspenninger, angst og lett uvirkelighetsfølelse.

Det er generelt en utfordring for meg å komme meg ut i fellesarealet i kollektivet når jeg vet at folk er hjemme, men i dag er det så godt som umulig. Og det er ekstra krevende fordi det flytta inn en ny person i desember, som visstnok er i arbeid, men likevel er hjemme nesten hele tida. Selv er jeg også mest hjemme pga helsesituasjonen min, og jeg sliter virkelig med å takle hverdagen når jeg ikke lenger kan regne med at de andre er ute av huset i samme tidsrom, som tidligere.

Det hadde ikke vært like ille hvis det var en person som var imøtekommende og gikk an å snakke med i blant, men det er så klart enda en person som holder seg mest på rommet og ikke viser interesse for å bli videre kjent.

I tillegg får jeg ekstra angst av å oppdage manglende forståelse for hvordan ting fungerer rent praktisk i kollektivet. Alt fra søppelhåndtering til mengden varmtvann som går med til dusjing. Det har vært en del utfordringer med å få folk til å ta hensyn i de årene jeg har bodd her, og jeg føler meg kvalt av at det tydeligvis aldri tar slutt.

Nå har jeg fått i meg en neve med kjeks, og føler at det har hjulpet litt bare å få satt ord på tilstanden, selv om det fortsatt føles umulig å få i meg mer mat, noe som er en nødvendighet for å få til å sovne, så jeg kommer meg til legetimen jeg har i morgen.

Kan jeg spørre hva slags kollektiv du bor på.Er det vanlig for kan skjønne det kan være slitsomt når man sliter med angst.Jeg brukte for lenge sida cipralex men det var kort tid.For meg fungerer stesolid best.Hjelper så mye.Har du prøvd den?

Takk for svar.

Det er et kollektiv i leilighet med tre andre, så det er nok et ganske vanlig kollektiv.

Har ikke prøvd annet enn Cipralex, nei. Jeg leste at Stesolid er som Valium, og det er jeg ikke så interessert i å bruke. Dvs. jeg føler ikke problemet er alvorlig nok til det, totalt sett, men jeg kan høre om legen har noen andre forslag. Jeg gjør et forsøk på å finne en egnet terapeut også.

Det høres ut at du har en plan ihvertfall.stesolid er nok det men hjelper mssse men det fins sikkert andre medisiner som kan være like bra.Jeg håper du får en bra terapeut for det er veldig viktig alt skal passe at personen er dyktig og flink men også kjemi og det har masse å si altså og det er den blandingen som ikke er alltid lett for folk å ha.jeg er fornøyd.håper du blir det også

er du student? selv gikk jeg på cipralex. uten nevneverdig virkning. nå har jeg bla buspiron for angst. og sobril som eventuelt. sliter masse med angst. noe av det verste synes jeg er den jeg ikke klarer å identifisere. kall det gjerne panikkangst. bare plutselig er den der liksom. noen ganger i små øyeblikk. andre ganger lengre. hater det asså. er det noe slik for deg også?