Jeg har slitt med angst og hatt en 8 mnd depresjonsperiode de to siste årene, men angsten skjøt i været da depresjonen avtok og har vært spesielt ille det siste året.

Angsten har gått litt i bølger. Jeg føler det har vært sånn ca to/tre uker med angst og 1-2 uker uten. Plutselig slet jeg med daglig angst i en to måneders periode, med mange angstanfall. Jeg hadde søvn paralyse flere ganger, og følte at jeg var på bristepunktet. Det utløste et panikkanfall så kraftig som jeg aldri har opplevd før. Jeg visste på en måte at jeg ikke kom til å dø, men følelsen av at det var slutten var så absolutt at jeg følte at ting aldri kom til å bli det samme igjen. Et par dager etter panikkanfallet stoppet angsten, og da jeg tenkte tilbake på angstanfallet så føltes det som et mareritt jeg hadde drømt. Nå har jeg har ikke hatt angst på nesten 10 uker. Nå er alt liksom bare helt bra og går så fint, selv om ingenting har endret seg. I situasjoner jeg burde følt meg engstelig føler jeg bare at alt er greit.

Noen som har opplevd at angsten bare forsvinner tilsynelatende uten grunn? Jeg føler en nesten urovekkende ro inni meg.

altså angsten varierer jo
den kommer og går
kan både øke og avta
alt etter som liksom
nyt den gode perioden du er i
at den aldri kommer tilbake er naivt å tro
analysere hva som er annerledes nå
hvorfor føler du en større grad av ro nå
og så bygger du videre på det
lykke til videre på veien ;)