Hei,

Jeg er en kvinne på 25 år som har slitt meg angst siden videregående. Den er særlig tilstede når det gjelder valgene og feilene som jeg har gjort ved høyere utdanning. Jeg har ikke klart å fullføre noe enda annet enn et årsstudium på universitet da jeg har bare droppet ut fordi jeg rett og slett ikke klarer det. Det er akkurat som om angsten kommer i veien og nå blir det bare verre fordi jeg føler jeg lar livet gå forbi. Jeg føler jeg ikke kommer til å bli noe, og familien hjelper ikke akkurat angsten med å legge enda mer press på meg. Jeg føler meg så alene om dette og føler at angsten rett og slett tar over.

Skjønner presset med å klare skole når en egentlig har en 100% stilling som en som må ta hebsyb til noe psykisk ved siden av. Jeg har strevd og strever masse med angst. Kan gjerne skrive. Vet hvordan det er å ikke klare.
Klem

som liten
ble jeg ofte spurt
hva skal du bli da
vel jeg rakk ikke svare
før min mor sa han skal bli lege han
fyyyyy hadde hun bare visst
hvor mye angst det skulle produsere
nei ikke la andres press
diktere livet ditt - fortelle hva du skal
follow your heart ;)