Hender at jeg er plaget med panikkangst og fobier, men har faktisk respondert meg frem til at angst i mange tilfeller er sundt. Hva tenker dere egentlig om de som stikker seg frem hele tiden, og er de mest pågående sosialt? Selv har jeg lært såpass mye i livet at å gå inn i seg selv, finne en sunn balanse og nyte litt alenetid er minst like bra som å være den tøffeste i gata. Kunne aldri tenke meg å være på topp igjen, skille meg ut eller å rope høyest. Det får ungdommen ta seg av! Kjenn på litt angst og tenk på det at det faktisk er sundt å kjenne på litt følelser. Gjør det vondt? So be it! Bedre det enn å ikke føle noe.

Kommer an på mennesket tenker jeg.

Sant det. Ingen er like.