Jeg har hatt mye angst fordi jeg uroer meg for mine kjære. Føler meg utrolig teit når jeg tenker på det. Vet så godt jeg bare burde la ting gå sin gang, og vet at det som oftest ordner seg. Men det siste året har det vært mye sykdom innen familien, også med mine kjære kjæledyr...
Min far har kreft, min mor har hatt store smerter pga. reumatisme, min mann har alvorlig astma, hunden min gjentagende ørebetennelser, hestene mine har vært mye forkjølet. Og jeg tenker hele tiden det verste om alt. Det er tungt og slitsomt å bekymre seg hele tiden. Jeg sitter ofte på kveldene med vondt i brystet. Blir tungpustet og tankene bare spinner ut av kontroll... Noen andre som har det slik? Som opplever å bekymre seg alt for mye for de man har rundt seg?