Har vært så dum at den forbanna angsten har gjort at jeg har ødelagt alt. Eller jeg har ikke vært dum, det er som å være besatt. Tenkte at dette aldri gir seg til jeg snakket med legen og fikk satt i gang noen tiltak. Nå innser jeg hvor dumt det var å ta opp kredittgjeld før mitt planlagte selvmord som jeg aldri utførte. Kan såvidt huske det engang. For syk i hodet til å jobbe, for syk i hodet til å etablere meg mens alle andre gjør. Å være 23 år gammel, familieløs, blakk, suicidal, nesten hjemløs, nei, ikke akkurat det jeg planla. Det som skjer får skje, meg mot verden... Håper alle som sliter finner ut av det, og bruk de rundt dere. Er så forbanna og skuffet over meg selv at jeg ikke engang titter meg selv i speilet lenger. Måtte bare få det ut. Håper jeg en vakker dag blir frisk nok til å ta vare på mine, håper jeg en dag kan se meg I speilet og gi meg tårer av stolthet og ikke skam.

Du erkjenner hvertfall ansvaret du har for det du har gjort, det er et skritt i rett retning for å rydde opp og få det mer av det livet du har planer om.

Du er fortsatt ung, så du har et hav av muligheter foran deg. Og du har ingen grunn til å være så hard mot deg selv. Noen ganger skjer det uforutsette ting og da må vi bare fortsette å gjøre vårt beste.

Det er en start du har gjort nå og skrive om dine problemer, som nevnt over her du er ung og har livet foran deg.
Prøv heller og rette på litt etter litt og be legen om henvisning videre for å prate med psykolog. Du har kanskje gjort det alt, isåfall kanskje vurdere og bytte da livet fortsatt er vanskelig.
jeg sliter med angst jeg også, sosial angst. har bestemt meg for å gjøre noe med det med alder av 42,
Håper du tar skritte og ber om hjelp, ikke vent så lenge som meg. jeg kan si deg at jeg angrer på at jeg ikke har gjort mer med mine sosiale angst problemer.

Hei. Du trenger ikke skamme deg. Av og til går det dårlig, og selv om du ikke kan se eller forstå det, så kommer det til å gå bedre. Det går dårlig med alle innimellom-til og med de uten psykiske problemer. Det var bra du har satt i gang tiltak. Jeg håper det går bedre med deg! Det går an å finne en løsning på gjelden. Kanskje noen kan hjelpe deg å lage en plan? Dette kan være vanskelig å tenke ut om hodet ikke er på rett sted. De fleste av mine venner er over 30 og er ikke etablert-det er den nye normalen nå for tiden-og det er ikke om å gjøre å følge andres oppskrift på tilsynelatende lykke. Du må finne din egen og jeg er sikker på at den kommer.

Hei du har gjort akkuratt det samme selv.

Det er vanskelig og til tider føles alt helt umulig. som deg klarer jeg ikke se meg selv i speilet for der ser jeg bare den mislykkede personen som jeg føler jeg er.

Men nå er jeg på 3 året med gjeldssanering og snart kvitt gjelden.

Ting kan ordne seg :)

Hei du har gjort akkuratt det samme selv.

Det er vanskelig og til tider føles alt helt umulig. som deg klarer jeg ikke se meg selv i speilet for der ser jeg bare den mislykkede personen som jeg føler jeg er.

Men nå er jeg på 3 året med gjeldssanering og snart kvitt gjelden.

Ting kan ordne seg :)

Gjeldsordning er en noe som får meg til å smile helt fra det ene øret til halvveis til det andre øret, fordi jeg vet at det innebærer at den som har gitt lån, kanskje også pushet lån til åger rente og dekket godt over de negative konsekvensene i markedsføringen også. De må svi! De må svi! De får ikke igjen alle pengene de har lånt bort.... Ha ha, de må også svi!

MEN, de som har fått gjeldsordning for sin kreditt, såvidt jeg veit gis dette KUN en gang i livet! Så ikke sats på at du kan gjøre det igjen...!

Vel, etterpå kan jeg se at jeg kanskje ble litt upassende til trådstarters innlegg, emosjonelt glad over forrige innleggs påminnelse om at gjeldsordningen også omfatter noen konsekvenser for lånehaiene, men det var ikke for å gjøre ondt mot trådstarter, tvert om!