Til Jente_33, jeg skjønner hvordan du har det. det er ikke lett å være inne i den den fasen du er i, det jeg kan trøste deg med er at ting blir bedre for de fleste av oss, men det tar tid og man er nødt til å jobbe knallhardt selv for å oppnå resultater, det er jo bare tanker selv om angsten virker veldig fysisk, det er også kanskje grunnen til at man tviler på egen helse.
Det viktigste er kanskje å kunne akseptere at man har angst og stole på at det er det det er, målet er heller ikke å bli kvitt angsten, men å akseptere at den er en del av oss og i noen tilfeller helt nødvendig.
For meg har det vært viktig å trene, gjøre ferdig utdanning og komme meg i jobb, noe som for noen år siden var helt umulig, jeg er heller ikke helt uten angsten, men jeg mestrer den på en god måte

Hei, jeg er 20 og går på VGS, angsten min har ødelagt veldig for meg, siden den slår kraftig ut på morgnen. Jeg kan gjøre meg helt klar og stå ferdig påkledd med sekken på ryggen og hånda på dørhandtaket, men da knekker jeg sammen. Det bygger seg opp fra jeg står opp. Jeg føler kaldvette, skjelvinger, svimmelhet, pustebesvær, kvalme, uvirkelighetsfølelse, suicidale tanker, skyldfølelse og blir utrolig utslitt. Jeg har mye fravær og er redd for at jeg ikke skal klare å fulføre. Har allerede droppet ut av skole 2 ganger før pga. Angst, depresjon og selvmordsforsøk. De dagene jeg ikke kommer meg ut, går jeg ikke ut, jeg er redd for å møte på medelever eller lærere, noe som gjør at jeg blir veldig isolert. Har en kjæreste, og opplever at oppførseln min gjør forholdet anspent. Dette går i perioder der jeg noen ganger kan føle med på topp! har fått meg jobb ved siden av skolen, men jeg sluttet der nokså fort siden jeg "ble dårlig" igjen. Hvis jeg klarer å komme meg ut, men har en dålig dag, løper jeg til og fra doet fordi jeg symptomene igjen. Jeg har ingen overskudd og skjemmes over at jeg sliter så mye og vil bare leve som et normalt menneske. Som sagt er jeg 20, skulle gått siste året som lærlig nå, men jeg går nå på VG1. huff.

Føler meg deg. Jeg våkner gjerne med angst, for det første jeg tenker på er om alt er slik det skal være. Og da slår det ut. Jeg fungerer best på eftan/kvelden :)