Hei! Jeg har slitt en del med angst og perioder med depresjon og spiseforstyrrelser. Jeg har vert ganske god til å skjule det, så foreldrene mine vet ikke at det fortsatt er et problem. De vet ar jeg slet med anoreksi i 8. og 9. klasse, men dette fant de ikke ut av for i jula, og jeg sa at det hadde stoppa. Jeg kutter også. Alt var ganske bra en god stund, men så ble jeg sent hjem fra utveksling i USA, og kjæresten min er igjen der men sine veldig hompofobiske foreldre. I tillegg til at dette tok hun overdose på anti depressive piller for en stund siden. det går bra med henne nå. Alt dette gjør at jeg føler at jeg går med hjertebank konstant og jeg orker ikke å gjøre noe. Jeg føler meg nummen og av og til er det bare kutting som hjelper.

Det var litt bak historie. Problemet nå er at jeg har blitt kalt inn til sesjon. Planen min etter videregående var å flytte tilbake til USA, fordi jeg trives mye bedre der. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet å være i forsvaret. Det hadde blitt for mye for meg. Jeg kunne ikke skrive dette i egenerklæringen fordi jeg ikke har legeattest på noe av dette. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg blir livredd bare av tanken.

du aner ikke hvor lettende det er å høre om noen i samme situasjon som meg selv!

selv har jeg aldri hatt noen diagnose, og det alle i alle år har trodd bare var noen av mine personlighetstrekk, har jeg lenge grublet på om kan være tegn på angst. på grunn av manglende diagnose og dokumentasjon skrev eller ikke jeg noe om dette i egenerklæringen, (var redd for å få trøbbel for å ha "løyet") og nå er også jeg innkalt til sesjon.

på samme måte som deg tror jeg heller ikke forsvaret er noe jeg kunne klart rent psykisk. folkehøgskole er det eneste som har holdt meg gående gjennom alt stresset og slitet de siste årene, så tanken på å ikke få oppleve det er mildt sagt krise.

men jeg vil anbefale deg å dra til fastlegen eller helsesøster med dette, slik at du kan få dokumentasjon på at forsvaret ikke ville være bra for deg psykisk. når du er over 16 er heller ikke noe foreldrene dine trenger å vite om! det er i hvert fall planen min. typisk at noe sånt endelig er det som får meg til å ta tak i min egen helse hehe. i tillegg vil jeg prøve å berolige deg litt med at det stilles veldig strenge krav til den psykiske helsa i forsvaret! (har lest overalt om dette i full panikkmodus, og de skrev selv dette på nettsiden sin) derfor tror jeg nok også det skal holde at du åpner deg opp om dette på sesjon, så skal du nok se at de også forstår at dette ikke ville vært bra for deg.

vil også nevne at jeg ble rådet av faren til en venninne (han er i forsvaret) til å fortelle at jeg har angst på sesjon, slik at de forstår. så der har man litt insight fra innsiden også hehe

håper virkelig du føler deg bedre om noen dager, og vil igjen virkelig røde deg til å sette opp time hos fastlegen! er her om du trenger å snakke, og vil bare takke igjen før at du valgte å åpne deg. har engstet meg så mye for dette de siste dagene selv, at det var litt betryggende å lese om noen i en liknende situasjon hehe

lykke til!