Jeg sliter med angst... hele angsten handelr vel om pust, at jeg føler jeg må styre pusten, klare ikke slutte tenke på den... føler jeg ikke får nok luft og at jeg ikke får puste skikkelig... er sykt skummelt.... har slitt med dette i ca et og et halvt år nå og er ganske lei... har gått til lege og psykologer og et program som jobber med panikklidelse.... Jeg er så lei og orker ikke... det er værst om natten/når jeg skal legge meg... Og akkurat nå når jeg skriver er det ganske ille....
Føler mange på denne siden skriver og er negative (slik som meg) ... er det noen som har noen positive og oppfriskende ord som gir håp for sånne som meg? det er helt forferdelig å leve når det er som dette, og trenger et håp om at jeg kan bli bedre, og at jeg ikke er alene... men jeg er så engativ og bruker en del tid på å syntes synd på meg selv... Jeg var en frisk jente som koste meg i livet, og nå er hver eneste dag kjempe tung. Jeg vil ha livet mitt tilbake, men vet ikke hvordan jeg skal ta det!

Hei! Dette kjenner jeg meg igjen i, men har fått det bedre nå!

Mitt aller beste råd er som følger:
Du må med HELE ditt hjerte og deg selv TRO på st det ikke er farlig. Du må VIRKELIG gå inn for å FAKTISK tro på at det er en normaltilstand ved angst. For det er jo ikke farlig å være tungpustet og anstrengt i pusten! Det har aaaaaldri tatt livet av noen. Det jeg måtte innse var at jeg bare har sagt til meg selv at «dette er ikke farlig» osv, men kun på et overfladisk nivå. Ikke rart det ikke funket! Innerst inni meg var det fortsatt en del som ikke helt trodde på det. Men når du klarer å slutte å se på det som noe farlig vil du slutte å gi det oppmerksomhet, og det vil detmed forsvinne raskt. Det er din oppmerksomhet mot det som opprettholder denne vonde sirkelen. Når jeg klarte å virkelig forstå dette, og tro på at det ikke er farlig, forsvant det.

Hei hei !
Jeg er også en slik som puster, og har hatt veldig fokus på pusten de siste 10-12 årene, hehe.
Det som begynte å løse floka for min del, og har gjort hverdagene mine bedre med denne pusten, var at jeg dro til Fastlegen min og fikk henvisning til psykomotorisk fysioterapi.

Det er hos en fysioterapeut spesialist som har angst og hvordan angst påvirker kroppen som fagfelt.
Hos Terapauten vil det være benk behandling altså massasje, bøy og tøy. Og man må regne med å ligge i undertøyet.
Men det som er greia her er at iallefall min var så utrolig flink ! Hun fant de mest vondeste punktene man kunne forestille seg eksistere å gna på. Drar deg i tungen, klemmer under kjeven. Alt for å løsne muskulatur som angsten har spendt opp igjennom mange år. Og vet du.. jeg kunne oppleve åndenød kvelden før behandling, så dro jeg på behandling og etterpå så var jeg helt fin i 2-3 dager før det begynte å stramme seg igjen. Og sånn går behandlingen da, helt frem til du er ferdig behandlet :) Kan vel ta alt fra 6mnd til flere år alt etter hvor stiv og kort du er blitt i musklene dine.

Uansett skal du ikke være redd for pusten, den er noe som skjer uansett =) La oss si at du slutter og puste på natta da..
Da vil hjernen få for mye Co2 i blodet tilført og den reagerer da med å sende nerve signaler til lungene som gjør at de da trekker pusten. Så det her skjer på automatikk =) Og er egentlig ikke noe vi trenger å tenke så veldig mye på :)
Men jeg skjønner at det kan være skummelt. Jeg har hatt panikk anfall med pustetrøbbel siden jeg var 14, og nå er jeg 30 :p Har det fremdeles. Men er så vant med det =)

Jeg har vært hos legen mye i det siste,tatt EKG 2ganger og det er ingenting feil med hjertet, så alt tyder på at det er angst, men tankene på at det er noe farlig er der allikevel, så vil spørre om det er noen som har det sånn som meg der ute.

Press i brystet og tung pust hver dag, tung pust kan være fra morgen til kveld og føler jeg ikke får nok luft og må anstrenge meg for og puste, og jeg føler rett og slett at jeg skal dø.
Er det noen der ute som har det sånn her og kan fortelle meg litt om hva som hjelper, dette ødelegger søvn og jeg blir utmattet og går stadig og tenker på at dette er farlig.