Jeg sliter med blant annet panikkangst og «svelge» angst. Hører og leser stadig at når angsten dukker opp skal man prøve å fokusere på noe annet, og det hjelper vel noen. Men med en gang jeg kjenner en eller annen form av ubehag i kroppen MÅ jeg følge nøye med på dette, uavhengig om det er tung pust eller et ubehag i halsen...Om jeg tar fokuset vekk fra det, tenker jeg at det da skjer noe alvorlig.

Men om jeg fokuserer på symptomet har jeg en form for kontroll, og er forberedt om det evt skulle vært et hjerteinnfarkt elns.

Noen andre som kjenner jeg igjen i dette?

Kjenner meg så sykt igjen i det du skriver. Jeg fikk panikkangst en gang fordi jeg følte jeg ble kvalt etter jeg tok en Paracet... og etter dette utviklet jeg generell angst for svelging, pusten, osv osv.. følte jeg måtte kontrollere alt dette selv..
Det er så sykt irriterende å måtte tenke på slik hele tiden.. svelgeangsten har jeg heldigvis komt meg over, nå er det vel helst symptomene på angst jeg er redd for..

Leit å høre at du også har slitt med dette, men samtidig godt å ikke føle seg så alene. Gikk du til noe behandling for å bli kvitt denne frykten?

Nei jeg gikk aldri til noe behandling faktisk.. fordeom det var rett før jeg følte jeg måtte gjøre det! Har aldri tatt medisiner for angsten heller, tiltross for at legen min ga meg antidepressiva.. jeg følte det hørtes så
Merkelig ut at jeg skulle ta det, når jeg ikke var deprimert. Men legen forklarte at den typen jeg fikk hjalp for de med den typen panikkangst og generell angst som jeg hadde. Har du prøvd noe behandling?

Hmm, hvordan ble du kvitt et så stort «problem» på egenhånd? Jeg har virkelig ikke sjans til å ta tak i dette på egenhånd, og skulle eksponere meg hver dag uten noe form for behandling.

Nei jeg skjønner det ikke selv! I den verste perioden var jeg så dårlig og nedbrutt at jeg holdt på å stryke med følte jeg! Trooor jeg første gang fikk det i 2016. Men jeg er ikke i nærheten av det nå som jeg var da. Tror jeg prøvde meg på «gi blaffen» metoden.. tenkte og tenker fremdeles, «dør jeg så dør jeg» og da er det ingenting å gjøre noe med.. men så forstod vel hjernen at jeg ikke kom til å dø av det til slutt da, og sluttet å kødde med akkurat den angsten.. merkelig men!
For meg hjelper det å jobbe mye å være sysselsatt med hobbyer en god del av tiden! Det er tiden hvor jeg ikke gjør noe jeg blir dårlig..

Åå så godt å høre at det ordnet seg for deg!! Jeg har selv hatt flere gode perioder, men da har jeg jobbet beinhardt i lang tid. Men enig som du sier, det å fylle dagene med noe er veldig viktig og gjør en stor forskjell kontra å ikke gjøre noe som helst.

Men jeg tror mye av grunnen til at jeg er inne i denne perioden er corona og helt situasjonen rundt. Fremtiden er ustabil, og frykten for en ny Sykdom. Er nå lite å finne på, og dagene blir tomme og fylt med nye tanker om blant annet døden.. Så jeg må bare holde ut, og prøve så godt jeg klarer å jobbe med meg selv og håpe det løsner litt når viruset og hele situasjonen har roet seg.

Takk for at du deler❤️

Jaaa jeg også kjente det sykt mye verre på psyken når corona situasjonen kom. Lettere paranoid hver gang jeg måtte hoste og fikk vondt i brystet og alt! Syns mange av symptomene på corona faktisk er litt like de jeg får ved angst, som pustevansker, hodepine og vondt i brystet feks.

Håper du snart blir helt bra ❤️ Jeg har trua på deg! Du må tenke på meg at det faktisk går an å bli frisk av svelgeangst :) men det føles ikke som det skal gå an å bli bedre eller noe når en står i det dag etter dag i lengre tider! Men det går faktisk an :) tror det skal være en «dokumentar» eller noe med ei som har det ganske likt i forhold til det! Husker bare den var på TV2 men husker ikke om det var på «vårt lille land» eller hvor den var :)
Ønsker deg alt bra for framtida❤️