Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst og jobb?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst og jobb?

mars 11 2013 - 17:30
Hvordan går det med dere på jobb når angstkickene kommer?Føler meg veldi demprimert å tenker det verste om meg selv og sitvasjoner :( Føler jeg har mange gode og dårlige perioder i livet mitt, akuratt nå drittperiode, har så dårlig selvbilde at jobben går til h.... tenker det verste om meg selv i alle sitvasjonener.Familien min opplever meg sikkert veldig sur og tverr å det fortenner dem ikke.Verste for meg er å ikke ha noen å prate med , er redd for hva fruen min tenker å tycker selv om hun veit god jeg sliter med generalisert angst ,men vil ikke prate med hun om det for hun vil aldri forstå.Psykolog har jeg prøvd å få tak i men lang prosess:( Grur meg rett å slett til jobb ,har bare lyst å vere hjemme for noen dager for å komme meg ovenpå igjen.Beklager for at det her er dårlig skrevet men håper dere der ute forstår å kansje kan gi meg noen tips? Eller kjenner noen seg igjen ?
Avatar

Angst og jobb

mars 11 2013 - 17:47
Heisann.

Nå vet jeg ikke hva du jobber med eller hvordan arbeidssituasjonen din er, men jeg kan fortelle litt om hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har løst det.

Panikk/angstanfall har jeg hatt i ca 3-4 mnd nå.
Selv studerer jeg, og det å være i en presset situasjon har forverret panikk/angstanfallene mine. Det å vite at jeg har en retrettmulighet har gjort alt mye lettere, i samarbeid med Cipramil fra legen for å stabilisere følelsene/følelseslivet nå i den værste perioden.

Jeg har også hatt godt utbytte av psykolog, da jeg ikke ønsker å snakke med mine nærmeste om følelsene jeg sitter med. Følelsene mine unner jeg ingen andre å ha, og jeg frykter at å dele noen av de følelsene jeg har med mine nærmeste vil kunne ha negative konsekvenser for de. Timene hos psykologen har blitt ankeret mitt, mitt faste holdepunkt i hverdagen. Jeg vet med meg selv at den eller den datoen skal jeg til psykologen, og jeg trenger bare "holde meg i skinnet" fram til da. Jeg får "lettet på lokket" hos psykologen, snakket ut om følelsene mine.

Jeg opplever også at ting baller på seg, ting som vanligvis ikke ville vært negativt, blir akkurat det. Man drar fort paraleller, blander sammen ting som egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre, og da blir alt fort negativt. For min del hjelper det veldig å se på tingene hver for seg, som for eksempel skole, ferier, framtidsutsikter og slike ting.

Jeg vet ikke hvor mye fornuftig jeg får fram her, men håper det kan være til noe hjelp =)
Til forsiden