Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst og dens virkelighet.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst og dens virkelighet.

april 9 2019 - 01:21
Jeg har slitt med angst lenge. Siden jeg var ett lite barn. Jeg forsto ikke hva det var før tenårene, dog jeg så det som en dyp svakhet knyttet opp mot min personlighet og aksepterte aldri mine problemer. Gjennomførte førstegangstjenesten ved jeg halvveis inn plutselig datt i bakken av skrekk og gru. Alle som har angst vet hva jeg mener; irrasjonell frykt for ALT, fremmedgjøring og mer. Fikk angst med depersonalisering, ett mareritt på jord! Etter dette bestemte jeg meg for aggressivt søke en forbedring, dog det tok lang tid før jeg ble bedre. Jeg gikk i DPS terapi og fikk egentlig ikke hjelp. De bare maste om "du må møte din frykt", akkurat som om jeg ikke gjorde det hver eneste forferdelig dag.

Til slutt fikk jeg medisiner (Zoloft) og ble sakte med sikkerhet bedre. Min virkelighets forståelse ble bedre, min angst ble bedre. Jeg begynte å studere. Tenkte at dette ville gi meg mening og noe å gjøre. Delvis! Jeg savner samholdet i forsvaret hver eneste dag, og jeg lengter deg hver eneste natt når jeg drømmer. Dette virker som min skjebne. Dog vil forsvaret akseptere en som er så mentalt skadet som meg? Tvilsomt.

Poenget mitt med denne historien er at en selv må stå til ansvar for egen velferd. Det var ingen som kom til meg og spurte om jeg trengte hjelp, jeg måtte spørre selv. Ingen brydde seg noe særlig om mine problemer, ikke en gang mine nærmeste. Og hvem kan dømme dem? Mine problemer er alles verste mareritt! Ingen vil røre det. Og jeg dømmer dem ikke! Det eneste jeg lærte av min smerte er at man lager sin egen velferd.

Aldri gi opp! Og når tanken om selvmord kommer, (den vil komme meg jevne mellomrom) så må du tenkte hvor egoistisk denne handlingen er. Alle rundt deg vil lide unødvendig lidelse fordi du ikke kunne tørre og spørre om hjelp eller akseptere din smerte.

Finn styrke i din forberedelse, ingen vil gjøre det for deg! Aktivt søk løsning på ditt problem, uansett smerten. Er det lett? NEI! Ingen utenom oss som opplever dette kan skjønne vår smerte. Dette gjør oss unike i fremtidig visdom! Din familie eller venner forstår ikke? Vel, det er forventet. De fleste har ikke den abstrakte tankegangen vi har. Det er en gave samtidig som en forbannelse. Jeg kunne brukt evigheter å skrive om de fysiologiske, psykologiske og spirituelle opplevelsene jeg har hatt, og dere som leser, dog da ville ingen lest. Få orker byrden av virkeligheten.
Avatar

hmmmmm

april 9 2019 - 21:53
alkodepangst skjønner hva du mener
MEN det er alltid unntak fra regelen - husk det
det som er enkelt for deg er nødvendigvis ikke det for andre
og mht selvmord mistet jeg for snart 1 år ei særdeles god venninne slik
og hun ble ikke oppfattet som egoistisk - tro meg
får du ikke medfølelse med det totale mørket hun var i?
tror du hun hoppet fra 9.etasje for å være egoistisk?
hun etterlot seg 3 barn bare for opplysningen
jeg savner henne i sterk smerte hver jævla dag
men min fokus er hennes smerte i dette miserable livet
Avatar

Hei

april 10 2019 - 00:18
Jeg skjønner hva du mener alkodepangst men Alien har jo en del rett her.det er trist å høre Alien om din venninne og hun måtte ha vært i veldig stor mørke og spesielt å etterlate seg tre barn.Alkodepangst mennesker reagerer forskjellig og hva det vil si å ta ansvar er veldig forskjellig fra menneske til menneske.Før man har prøvd å ta livet sitt og vært i det mørke så tror jeg ikke man kan skjønne dette.forskjell mellom selvmordstanker og selvmordsforsøk og prater av erfaring hvor stor mørke man er i når man prøver å ta livet sitt og fra første selvmordsforsøk og til neste er det ikke lange veien det er sikkert og visst.det er bra du prøver å være positiv men ett spørsmål tror du ikke hans venninne følte det mørkeste av det mørkeste hun var sikkert glad i sine barn men tragisk nok følte hun de hadde det bedre uten henne.Alkodepangst det å ta ansvar kan være mangt.du skriver du måtte be om hjelp selv men mange som er veldig dårlige blir fort fanget opp for man fungerer såpass dårlig at det er umulig å ikke skjønne så det varierer fra person til person også.
Avatar

Svar på reaksjon.

april 10 2019 - 02:14
Godt å se noen kommenterer! Til aliengang72 og mrsfreak1983, ikke tru jeg ikke forstår selvmord. Jeg har selv nære som har tatt livet sitt. Selv har jeg ladd hagla og tenkt "trekk av mot hodet, så blir all smerte borte!". Den nihilistiske ideen som kommer med ubeskrivelig smerte kan ikke skjønnes med mindre man har truffet bunnen. Man kan observere å si, "det der var egoistisk". Jeg har funnet mange filosofiske argumenter for hvorfor denne påstanden er riktig. Dog, funnet svar som argumenterer motsatt. Trur dere jeg dømmer dem som velger å forlate oss? Nei! Jeg forstår denne ideen meget godt, og man kan argumentere for den kraftig.

Jeg trur ingen som tar sitt eget liv gjør det for å avslutte livet, men for å få slutt på smerten. Smerten som gjennomsyrer hverdagen inn og ut, alltid! Noen vil påstå dette er svakhet, ideen om å gjøre det slutt. Jeg er meget uenig i dette! Mitt poeng med min originale "artikkel" var at man trenger å søke hjelp for sine problemer. Mange (spesielt menn) verger seg for dette. Ingen større smerte enn å innrømme virkeligheten. Men er det å spørre om hjelp alltid like lett? Nei! Dine nærmeste, helsevesenet og andre skjønner ikke alvoret i ditt problem. Ingen andre enn seg selv kan oppleve virkeligheten.

Det er noen der ute som ikke skjønner alvoret med sin sykdom, ikke får hjelpen de trenger eller at den er for sent! Dette er en tragedie uten sidestykke. Livet er til tider fundamentalt urettferdig, men det er alltid en vei for forbedring.
Til forsiden