Der er du hver dag.Jeg vet aldri hva som venter meg men vet du ikke lar meg være i fred.enten sniker du deg sakte og angriper meg eller så kaster du deg over meg.Jeg er så sliten av deg og jeg er sliten av å være sliten.Det føles du aldri går vekk at du blir evig der.gir meg følelse av å besvime.at det trykker og trykker på.Gir meg følelse at jeg blir kvalt.Det er som demoner i magen og sug.Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg.Det er vondt i hjerte for det trykker og trykker på også får jeg så mye hodepinne og vondt i skuldrene.Jeg klarer aldri å slappe av.Det er farlig å slappe av.Tar jeg smertestillende er det enda verre musklene blir mer avslappet og da får jeg enda mer angst og må ta stesolid for å fjerne det.Jeg er så sliten etter så mange år.Jeg er så sliten av alt i hode og at kroppen blir angrepet av angst.Det er så mye kjør så mye i hode som foregår.Når blir ting bedre?Når skal angsten forsvinne?Føler dere at dere er fanget i angsten?

mrsfreak
skjønner deg så altfor godt
angst er faenskap
demonisk faenskap
det er hælvete
du skjelver
svetten renner
vet ikke hva du skal gjøre
du går opp i liminga
klarer ikke puste
du har lyst å spy
alt er i opprør inni deg
det er så jææææævlig

Du skjønner nettopp hva jeg prater om. Nettopp demonisk faenskap.