Jeg er 30 år og har aldri vært i ett forhold før. Noe som forhåpentligvis er i endring. Har vært en veldig usikker jente hele livet og har jobbet meg gjennom mye. Men nå som denne angsten i forhold til kjæresteforhold, intimitet, sex o.l. så har alt kommet tilbake føles det som. Det ødelegger for å møte han og jeg blir helt handlingslammet. Jeg har lyst men tør ikke. Redd for at han skal bli lei og forsvinne. Vil gjerne ha hjelp tips til å komme meg videre i livet her.

Klem, klem

Har nok ikke noe særlig med tips, men ville bare si at jeg kjenner meg igjen. Aldri vært i noe forhold jeg heller. Skulle gjerne vært det, men bare tanken på det skremmer meg. Så skjønner godt at det er vanskelig. Men kanskje du kan fortelle ham om angsten? Hvis det er vanskelig å snakke om det, så kan du sende en melding og si litt om det du føler. Det tenker jeg han vil sette pris på.

vil bare si jeg har vært i drøssevis av forhold
og har vært gift og fått to nydelige barn
i 2006 gikk hun brått og brutalt ifra meg
først i fjor - altså etter 12 år - turte jeg prøve et nytt forhold
men det gikk etter ganske så kort tid i dass
relativt kjapt prøvde jeg et nytt forhold
men det gikk også etter kort tid i dass
dette veldig alvorlig også
jeg er dypt ulykkelig alene
men: BRENT BARN SKYR ILDEN

Takk for at du deler at du har det litt på samme måte.
Har egentlig fortalt han at jeg synes det hele igrunn er skummelt, uvant og helt utenfor komfår sonen. Vi har hatt noen fine kvelder sammen. Men det som plager meg mest på gode dager er at jeg gruer meg (angst) før jeg møter han. Tror jeg kan kalle det for forventings angst, samtidig som jeg har noe sosial angst og kanskje generell angst...

Men det må tydeligvis være noe for meg siden jeg ønskjer å komme meg gjennom det med han ☺️

Det høres veldig fint ut at du klarer å få livet ditt tilbake så bare fortsatt med det. Når det gjelder angsten så tror jeg at beste måte å være åpen med kjæresten og forklare hva du vil.liker.redd for. prøv noe som vil gjerne forslå : ta ting gradvis!! For eksempel: Først kan en prøve å sitte nær hverandre ( ikke så nær) uten å ta på hverandre for 20 sekunder og ta en pause på 10 sekunder. Gjenta dette flere ganger i løpet av en halv time. Neste dag /gang kan en prøve dette med litt lengere tid (30) 10. Andre gang prøv det litt mer lengere. Neste steg prøv å holde hverandre i hånda (bare det) for noen sekunder og pause ( det samme som å sitte nær hverandre) fortsat med dette til du føler klar til mer og mer( husk) dette bør skje gradvis og det krever mye tålmodighet av begge. Til slutt vil bare si hvis partneren har full forståelse og vil gjerne gi det sjanse så tror alt kommer til å gå bra. (Prøv dette med alt som synes du er redd for.).Ønsker deg beste ting. (hver gang du blir redd av noe! Prøv puste teknikk (puste rolig fra nese og telle til 20) samtidig tenk på noe du liker eller noe bra som du har opplevd). Mvh

Lydiaerdna0101, så bra at du har fortalt noe om det, da vet han i alle fall det. Kjenner godt til forventnings-angst, jeg gruer meg alltid mye når jeg skal noe. Det er ofte det som er verst, tiden før, for det er så slitsomt å gå rundt med uro i kroppen og ikke få sove.
Ønsker deg lykke til videre:)

Glad han vet om det. I går fikk jeg litt angst på slutten da jeg var hos han og måtte dra. I dag har jeg kanskje litt mere generell angst. Det tidligere har blusset opp igjen. Så litt slitsomt.