Jeg sliter for tiden med å bare gå ut av huset, ut av leiligheten som jeg bor i... Føler meg nedtrykket og avkappet av verden. Klarer ikke å gå på butikken som er rett utenfor engang, langt ifra noen andre gåturer. I hvert fall ikke alene. Kanskje det skyldes tidligere opplevelser som jeg har hatt(som at jeg ble påkjørt, banket opp på gaten, ranet, forsøkt voldtatt før ) Kanskje skyldes det den dype kjærlighetssorgen som jeg er midt oppe i... Jeg får ikke til å finne på noe fornuftig inne heller. Har det helt forferdelig mildt sagt. Noen tips til hvordan jeg kan overvinne frykten for alt "ute"? En gang eksploderte det forresten en mine på et bibliotek som jeg var på, jeg var veldig redd i mange måneder etter det husker jeg. Norge er et veldig farlig land.

Det er der eneste som funker.

Tenk hvilken seier du føler over angsten når du gjør akkurat det den ikke vil du skal gjøre?

Skriv opp små mål ( tur rundt kvartalet feks)
Så hever du listen litt og litt.

Føles som om alle mennesker dømmer og hater meg. At alle bare ler og gjør narr av hvordan jeg er. Verden føles helt overveldende og jeg vet ikke om jeg klarer det uten støtte. Ser at det er fantastisk vær ute og glade mennesker overalt. Vet ikke hvor jeg eventuelt kunne ha gått, alt føles så fremmed og fiendtlig...

at det blir vanskeligere og vanskeligere. Selv om jeg hater leiligheten så føler jeg at jeg ikke har noe annet valg enn å sitte her, under tvang. Føler meg fortsatt som et gissel. Har veldig lyst til å ha gleder og oppleve noe fint men det er en stygg psykopat som har brutt meg ned over tid og ødelagt all min vilje, styrke og menneskelige lyster og følelser. Han er stadig vekk her og holder meg igjen fra å ha det gøy og bra. Tør så vidt å gå på balkongen. Jeg klarer bare ikke noe lenger, klarer ikke å slutte å gråte av alt og føle at alt bare er farlig, angripende og truende.

Vil bestemme over deg og ha deg til å kjenne på kun de negative følelsene.
Skam, redsel, håpløshet, sinne.
Det er ikke deg.
Det er som en parasitt som vil suge seg fast.

Gå ut , bare utenfor ytterdøra, kjenn sola i 5 min .gå inn igjen.

forstår
alt har blitt gærnt liksom
føler
veldig med deg
les rogajente nøye
mye bra der da
du må bare
utfordre angsten ser du
bygge deg opp igjen
litt etter litt - skritt for skritt

Jeg prøver å følge rådene deres.

Og hadde bestilt time på krisesenter, men det er helt slutt mellom oss nå og jeg var for nedbrutt til å dra dit den dagen jeg hadde time. Han har fått det han ville ut av meg og forlatt meg uten å gi noe tilbake, jeg må bearbeide skadene etter vår relasjon. Dype spor i mitt hjerte og min psyke, slik som han har lekt med følelsene mine. Det er en helt sinnsyk situasjon egentlig og jeg klarer så vidt å leve lenger fordi jeg føler at han har vendt alle mot meg. At alle er på hans side og bare syntes at jeg er dum. Men jeg snakker faktisk helt sant. Det er så vondt å ikke bli trodd når man åpner seg om et vanskelig tema

Har du mulighet for å komme deg til en kant av stedet du bor hvor det vanligvis ikke er «kjentfolk», så vil det kunne være en bra start. Du vil likevel trolig anta det er folk som ser på deg, men det er hjernen som lurer deg.

Luring:
Har du tenkt på hvorfor vi av og til starter å løpe når det er mørkt ? Hjernen lurer oss ofte til å tro at det er noen bak oss, ute etter oss. Til slutt - i full fart - er vi overbeviste om at det er/var noen. Don’t trust it.....the brain - ask if it’s plausible.

Tristtrist: hvis man VET at man er i fare, er det fakta. Som du. Men du starter trolig å småløpe selv om du også VET at vedkommende ikke er i tusen mils omkrets. Poenget her var at hjernen lurer oss, som noe med angsten til TS.

Et eksempel kan være at du slår mynt og kron. De åtte første gangene får du kron hver gang. Da tenker du at neste gang så MÅ det bare bli mynt. Men nei, slik er det ikke. Oddsen er like stor hver eneste gang.

Andre:
1. Hjernen velger informasjon som passer til det du allerede tror på.
2. Vi bekymrer oss for ting vi allerede har mistet – investeringsfellen
3. Vi rasjonaliserer kjøp vi angrer på
4. Vi stoler mer på våre egen hukommelse enn på fakta
osv

Har du veranda , øv deg på å sitt der i starten eller en trapp /hage/uteområde like utenfor. .. og bli komfortabel med det før du utvider til en lengre tur, som butikken like ved.

Tenk eksponering.