Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst for å bli alene

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst for å bli alene

nov 10 2020 - 21:28
..bli igjen alene...etterlatt...forlatt...stå helt alene i verden...eller...føle at man står helt alene i verden...en forskjell ja...men den emosjonelle smerten er like intens...
Avatar

huff

nov 10 2020 - 21:42
jeg forstår deg godt
jeg føler meg ofte
som et lam i ulveklær
og jeg er alene jeg
savner det å være to liksom
det å ha en alliert i kampen
mot resten av fuckings verden
det betyr mye det asså
bare det å vite det
at man ikke er alene!
Avatar

pssssst

nov 10 2020 - 21:48
må bare
understreke
man må ikke bli i
et utilfredstillende forhold
man må ikke finne seg i
alt mellom himmel og jord
bare pga frykten
for å bli alene igjen!
da var ikke dere som par
meningen ;)
Avatar

Separasjonsangst

nov 23 2020 - 17:22
Angsten for å bli forlatt er større enn et utilfredsstillende forhold og det er ingenting å skamme seg over...

Hvorfor?
Jeg tror at alle vi som sliter med separasjonsangst, har større problemer med å være alene eller å bli forlatt, enn det å ha et forhold der den andre ikke er "bra nok". Mest sannsynlig er vi så ødelagt at ingen der ute kan bli bra nok.
Vi har våre mangler, ingen kan fylle igjen alle hullene vi har. Hull som skulle vært fyllt av omsorgspersoner da vi var barn; kjærlighet, omsorg, empati, forståelse, anerkjennelse, bekreftelse osv. Uten disse verdiene, er vi som sultne dyr; "dyret aldri mett". Det kan ingen partner fikse for oss, vi er ødelagt fra starten av!
Eneste jeg forstår at jeg kan gjøre her og nå, er å innse at jeg er syk av mangler, godta det, avsløre når manglene spenner bein for forholdet mitt, og ikke gi opp.
Jeg må bli min egen omsorgsperson.
Avatar

Re: Angst for å bli alene

nov 23 2020 - 17:31
En undring.....ikke sikkert det er slik som beskrevet nedenfor.

Kan denne angsten for å bli alene være selvdestruktivt ? Altså at du selv ikke mener og tror på at noen kan like deg ? - og derfor drives inn å selv skape distanse/avstand/tvil i forholdet som kan gi brudd. Det er ikke alltid lett å tro på at noen liker en så godt som de sier.
Avatar

Separasjonsangst

nov 23 2020 - 17:33
Angsten for å bli forlatt er større enn et utilfredsstillende forhold og det er ingenting å skamme seg over...

Hvorfor?
Jeg tror at alle vi som sliter med separasjonsangst, har større problemer med å være alene eller å bli forlatt, enn det å ha et forhold der den andre ikke er "bra nok". Mest sannsynlig er vi så ødelagt at ingen der ute kan bli bra nok.
Vi har våre mangler, ingen kan fylle igjen alle hullene vi har. Hull som skulle vært fyllt av omsorgspersoner da vi var barn; kjærlighet, omsorg, empati, forståelse, anerkjennelse, bekreftelse osv. Uten disse verdiene, er vi som sultne dyr; "dyret aldri mett". Det kan ingen partner fikse for oss, vi er ødelagt fra starten av!
Eneste jeg forstår at jeg kan gjøre her og nå, er å innse at jeg er syk av mangler, godta det, avsløre når manglene spenner bein for forholdet mitt, og ikke gi opp.
Jeg må bli min egen omsorgsperson.
Avatar

Re: Angst for å bli alene

nov 23 2020 - 18:33
Det ble samme innlegg to ganger uten_kjærlighet. Vel, samme det......

Unnvikelsesadferd kan jo utløse separasjonsangst. Altså at man er mer redd for å gjenoppleve tidligere hendelser med separasjon. Og at man/du nå er mer redd for din antatte reaksjon på et brudd enn å dyrke forholdet og dets egenverdi.

«Så ødelagt at ingen der ute er bra nok», undres jeg litt på. Hvis man frykter selve separasjonen, så er det vel vanskelig å finne noen som er slik at separasjonsangst unngås. Det å finne en person som har de egenskapene slik at ikke du får separasjonsangst, blir jo vanskelig. Det er jo selve separasjonen som synes å være frykten her, ikke selve personen. Dessuten er jo separasjonsangsten i ditt hode, og ikke i partnerens hode. Eller skapt med overlegg fra din partner.

Det er jo en det unnvikelsestema i dette. Altså at man unngår å kjenne/snakke om tidligere erfaringer omkring separasjonsangst. Jeg ville tro at å snakke åpent om slike opplevelser (men noen, gjerne partner), ville gitt større aksept for at slike tanker kan komme. Jeg tipper det å snakke med partner om dette, kan føles som man snakker om tidligere partnere. Men det er jo ikke partnere man snakker om, men separasjonsfrykten.
Til forsiden