Jeg har alltid vært hypokonder og slitt veldig med helseangst. Har alltid kommet meg ut av det på en måte ved at jeg har fått sjekket det opp på ultralyd, blodprøver eller et besøk hos legen. Det jeg nå sliter med får jeg ikke svar på og blir derfor rett og slett gal!

Det startet for ei uke siden da jeg mist på natten våknet av at hele kroppen dirret, hjertet løp løpsk og pulsen var høy. Den indre sitringen/dirringen i kroppen ellers ga seg, men min venstre arm har nå dirret litt over ei uke. Det er små skjelvinger inni armen og det er der hele tiden fra morgen til kveld, men at jeg kjenner det mindre når jeg er i bevegelse.

Det er verdt å nevne at jeg tre mnder har hatt en sterk angst for ALS fordi jeg har hatt leamus forskjellige steder (som jeg innser nå har vært helt normalt). Men den dirringen.... Det er også verdt å nevne at jeg datt i ei trapp for ca to uker siden og slo meg skikkelig i den armen som det dirrer i. Har vært hos legen og tatt nevrologiske tester og hun ville ikke henvise meg videre da hun ikke fant noe unormalt.

Jeg får det likevel ikke til å stemme at den ene hånden skal dirre/vibrere så lenge etterpå og dette kom jo ikke rett etter fallet, men en uke etter ca. Angst.. Har tenkt tanken, men da burde vel hele kroppen vibrere...Ikke bare en arm..

Jeg blir rett og slett gal av å tenke, gal av å Google og gal av og ikke vite... Er det noen i lignende situasjon her ? Vær så snill og svar meg.. Tusen takk.

Dette får du aldri noe svar på. Selv om ting kan avkreftes i dag, kan det være at det dukker opp i morgen. Nesten hva som helst av invalidiserende sykdommer.

Carpe diem.

Jeg har vært borti det samme. Kroppen min dirrer annenhver natt. Jeg fikk etterhvert et enormt fokus på dette, og jeg kunne dermed etterhvert kjenne at den ene foten min begynte å dirre. Jeg merket at når jeg ikke fokuserte på dette så sluttet det. Så jeg anbefaler deg å prøve å tenke at den dirringen er der fordi du retter oppmerksomheten mot det. :-) Prøv å slå deg til ro med det og gjør ting som holder hodet ditt opptatt. Legg da merke til etterhvert om det forsvinner. :-)

Takk for svar :)
Jeg prøver å overbevise meg selv om det og tenke rasjonelt, men så kommer de stygge tankene over meg igjen og invaderer sinnet mitt. Jeg prøver å tenke at dette bare er tull, men så går det ikke i neste øyeblikk.. Utrolig frustrerende..

Kjenner meg igjen både når det gjelder dirring og leamus. Det siste har jeg hatt hver dag i snart et år nå. Er kjemperedd når det rykker her og der og alltid er det ALS jeg tenker på.

Tusen takk for mange fine svar. Det er jo «godt» å se at vi er flere og at det er flere som har lignende erfaringer. Man blir noe tryggere ved å se at vi er flere i samme båt.

Siden innlegget ble skrevet har jeg hatt flere angstanfall, spesielt på natten. Det begynner med skjelving fra armen og så sprer det seg til resten av kroppen. Spesielt brystkassa vibrerer. Man kjenner og kjenner etter og blir redd at sykdommen sprer seg. Når de tankene kommer blir man enda reddere... Skjelver mer, blir kvalm, skjelver på leppene, vil bare hyle og skrike... Skikkelig ubehagelig. Skal til psykolog på onsdag til en som jobber med kognitiv terapi. Håper han kan hjelpe meg så jeg slipper å grue meg til hver natt jeg skal legge meg fordi da er det stilt, man ligger rolig og man blir bare liggende å kjenne etter.. :( Skulle nesten prøvd å fokusere på en annen sykdom så fokuset hadde blitt en annen plass.. Forslag til en litt mindre farlig sykdom man kan fokusere på ? Haha ;) Uffameg.. Vi med helseangst altså..

Egentlig litt godt å høre at det finnes flere av oss.... Det er ingen enkel tilværelse å leve med symptomer man tror er farlige..

Er du i noen form for behandling for helseangsten?

Ja, går til psykolog.. Til kognitiv behandling.

Ah, det er godt. Ville bare høre, siden det ikke kom frem og ikke alle tenker på å oppsøke profesjonell behandling.

Problemet mitt er at jeg innbiller meg at dette ikke er psykisk, men en sykdom :( Man søker hele tiden svar på hva dette kan være. Utrolig plagsomt når man har symptomer.

Du mener at symptomene du opplever faktisk tyder på en sykdom?

Er det man er redd da når man har helseangst..

Ja, det vet jeg. Jeg bare skjønte ikke hvorfor du gjentok det når det kom frem fra starten.

Det er jo sånn med angst generelt at man gjerne blir veldig oppmerksom på alle slags fornemmelser i kroppen, og som en annen nevnte, at de kan forsterkes jo mer fokus de får. Ingen av oss kommer helt utenom muligheten for å bli syk av noe, eller at det generelt kan skje ting i livet som er utenfor vår kontroll, men heldigvis har vi et ganske godt helsesystem som hjelper oss hvis det først er noe.

Jeg vet ikke hva som er til best hjelp for andre, men selv føler jeg meg sterkere og mer samlet når jeg får opparbeidet meg en større tillit til meg selv og omverden, og gjennom å øve på følelsen av takknemlighet ovenfor stort og smått, ikke minst meg selv. Det er ikke alltid jeg husker den følelsen, men en behandler lærte meg på en måte å føle alle cellene i kroppen min og kjenne at de jobber ustanselig bare for meg. Det var en gledelig og betryggende følelse. Nå lever jeg mer med generell angst + en reaktiv depresjon pga en kronisk sykdom, men det er mye følelse av usikkerhet og maktesløshet inne i bildet, så det var veldig verdifullt å komme i kontakt med følelsen av tillit til at cellene hele tiden jobber for at jeg skal ha det bra og være i god helse.

Helt riktig det du sier at man må lære seg å leve i nuet og tenke på hvor fantastisk kroppen er, og at når man kan stå opp hver dag skal man være nokså fornøyd :) Jeg setter jo pris på hvert sekund og nyter livet. Men enkelte ganger tar tankene over og det er dette som er så vanskelig med helseangst. Man kommer ingen vei fordi tankene er så sterke så sterke....