Har jeg angst eller deprisjon?? Eller ingen av det? Litt om meg og hva jeg kjenner på.. hadde en planlagt operasjon i august som endte m komplikasjon.9 dager på sykehuset. Operasjon 2 mnd etter. En god del ting som er skjedd fra første operasjon til no,men tørr ikke å komme inn på d no mtp å utlevere meg tilfelle noen her kjenner meg. Dagen før siste operasjon kjendet jeg på en veldig uro.trøstet meg med at jeg gruet meg til operasjonen. Det gjorde jeg jo
. Operasjonen gikk fint,ingen komplikasjoner. I ettertid så bli denne uroen bare større for hver dag. Jeg gleder meg som en unge på julaften til å gå å ligge meg om kvelden,for da er en dag gått forbi. Vokner mange ganger om natten,våt av svette. Har fått vallergan for å sove men hjelper i 2-3 timer. Dagene går med til å føle på en følelse som om at jeg er redd for noe,uten att jeg vet hva jeg er redd for. Bare en stor klump i magen og halsen og innimellom masse hjertebank og masse skjelvinger på spesielt hendene.skjelvinger i beina og ofte en følelse av å ikke være tilstede. Som f.eks vist jeg er i en samtale m noen enten en som er der Eller en jeg snakker i tlf så plutseleg så får jeg en følelse om at jeg vokner og ikke vet hva vi snakker om. Vanskelig å beskrive. Har prøvd å snakke m legen min om dette men føler at jeg er dorlig til å få frem hvordan jeg har d
Hører m til historien at jeg byttet fastlege mellom de to operasjonenene. Pga tillitsbrudd. D var alikevel ikke så lurt. Vet egentlig ikke helt hva jeg er på jakt etter med dette,kankje høre din historie og for å få høre at dette går over om en stund... ??

Dette høres ut som angst....
Og nettop usikkerheten kan være vanskelig og vond. Du kjenner deg «forandret/annerledes»... og lurer på hva det er.... Det er ikke så rart...
Jeg har selv angst... Og det er slitsomt. Det setter kroppen utav spill, og gir en rekke med fysiske symptom, som kan virke skremmende. Jeg sliter fortsatt med å klare å forstå at det «kun» er angsten som sliter så veldig på kroppen... Alle de tingene du nevner er typisk for angst.... Både de med flere...
Et råd fra meg er å skrive ned hvordan du har det, og ta den med til legen. Evnt kan du jo vise det du har skive her? Enklere å få formidla det du ønsker når du har det på papir. Jeg har selv vert i situasjon med mye legebytte. Fastlegen var borte 1 år, og det ble forskjellige turnusleger.... Da lagde jeg meg en lapp/liste som jeg tok med til legen og fikk forklart skikkelig hvordan jeg hadde det.... Ikke bare gå å vent på at det skal gå over... Jeg gjorde det... så altfor lenge... Og nå skulle jeg virkelig ønske jeg hadde tatt tak i meg selv før... Angsten er mye mer til stede nå, og d har rett og slett blitt en vond sirkel. MEN nå har jeg tatt mot til meg, opnet opp, og bedt om hjelp. Og det er en god følelse! Lykke til☺️

Kan jeg spørre om hvilken hjelp du får?

Du kan jo evnt sjekke om der er noen tilbud der du bor. Spør fastlegen feks. Noen å snakke med er veldig godt. Noen som er der for deg, har tid og lytter.
Det første jeg gjorde var å være open om problemene mine. Så var d å ta tak i meg selv litt. Starta med litt behandlinger hos kiropraktor, og i tilegg massasje for å løse opp i anspentheten i kroppen...
Ba om oppfølging hos legen min for en periode... slik at jeg vet at jeg skal tilbake dit, og vi kan diskutere hvordan d går. I tilegg ba jeg om henvisning til psykolog. Og har vert på min første time. Utrolig godt å kunne ha en person å opne seg for, som kan gi råd utifra mitt ståsted. Lykke til!