Har hatt noen problemer i forholdet med frøkna. Endte med at hun satte ned foten og vil at jeg skal begynne å åpne meg mer om ting skal funke.. Mitt problem er at jeg får det ikke til.. Skal jeg snakke med henne så blir jeg kvalm.. Kaldsvetter.. Kjennes ut som om jeg skal besvime pluss en klump i halsen.. Har nå via de som styrer denne siden funnet ut at jeg har utviklet angst imot henne..? Skal prøve meg til legen etter påske for å snakke med han..litt spent da legen ikke er enkel å snakke med.. Virker ikke som han bryr seg om hva jeg sier noen ganger.
Håper egentlig på å få time hos noen som kan hjelpe meg med å snakke..

Denne siste tiden har jeg hatt 2-3 tilfeller der jeg blir svimmel, kjennes ut som om jeg skal besvime, ikke fått puste(kjennes det ut som) pluss skikkelig kvalm. Jeg kjører lastebil til vanlig og dette har heldigvis kun skjedd utenom kjøring.. Kan dette være grunnet angsten? Jeg tenker jo kun på frøkna og hvordan jeg skal få fiksa dette.. Men dagene blir tyngre og tyngre.. Håper virkelig at timen til legen vil hjelpe..

Vet ikke om jeg forstod spørsmålet, men tolket det som at det er om pust og angst henger sammen?

I så fall er svaret ja. Med det sagt så er angst noe som er individuelt og har store variasjoner fra person til person.

Dette med å snakke med frøkna di. Har du noen tanker om hva som gir deg problemer med det?
Har du noen opplevelser som forklarer at det kan være vanskelig? Finnes det noe i oppveksten som kan forklare?

Finnes noe i oppveksten da jeg hadde en streng far. Pluss at jeg i utgangspunktet ikke tåler konfrontasjon så bra.. Nei frøkna konfronterer meg hardt og jeg tåler et dårligt. Blir helt stille, kaldsvetter, får ikke puste.. Kjennes ut som en tenninsball har tenkt seg opp som jeg ikke får opp..

Det hørtes ikke noe godt ut.
Er dette noe frøkna di er klar over at du takler dårlig og at det fremkaller symptomer og ubehag hos deg?

Hvis du ikke har fortalt det til henne så synes jeg det er et godt sted å begynne. Hvis du ikke får til å si det så kan du skrive det til henne.

Hvis hun ikke har respekt for denne lidelsen hos deg og viser hensyn så er jeg usikker på om hun ønsker å få deg til å snakke med henne

Vi har hatt samtaler hos familievernkontoret. Der ble det anbefalt at jeg kanskje skulle prøvd å få snakka med noen da det virker som jeg sliter med det.. Vår siste time var i desember da frøkna ikke trodde det koms til å hjelpe oss mer.. Hun vet jo at jeg har problemer, men tror ikke hun vet hvor "alvorlig" jeg har det.. Skal ha legetime nå i dag for å se om jeg får No hjelp videre.. Håper på at legen ser alvoret mitt i det å kommer med tips videre.. Håper å få time til psykolog eller noe for å hjelpe meg.. Tenkte at etter at jeg har hatt denne timen så skal jeg lage et brev til frøkna hun skal få lese..

Da forstår jeg.

Håper legen gir deg gode og behjelpelige svar i dag og at du ser lysere på situasjonen. Gi gjerne en oppdatering når det passer seg.

Ønsker deg masse lykke til og sender deg masse gode tanker

Jo tusen takk.. Veldig spesielt med videosamtale med legen egentlig.. Nei var ingen tvil på at jeg hadde angst sa han.. Påpekte også at jeg hadde hatt noen angstanfall som han ikke likte.. Blir satt på noen tabletter en stund fremover pluss nesten ukentlige samtaler med legen i første omgang. Så skulle vi ta det videre der ifra.

Forstår at det kan ha vært en rar opplevelse ja. Nekta å ha en slik samtale selv og ba legen om å bare ringe på den tradisjonelle måten.

Men, godt å høre at det er rotasjon i hjulene og at det er forsøk på å hjelpe deg! Håper forsøkene som gjøres gir et positivt svar og at du får til å fortelle frøkna om ting. Og selvfølgelig at hun viser forståelse og omsorg for dine behov.

Heier på dere og ønsker det beste

Ja håper på å skrive et brev om ikke annet nå for å forklare den siste tiden.. Og påvise det at jeg ikke er klar til å snakke om det ennå..