Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst (GAD) Noen som har det som meg?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst (GAD) Noen som har det som meg?

juli 30 2013 - 08:18
Hei

Jeg er en jente på 21 år som sliter utrolig mye med angst. Det går i baner opp og ned hele tiden. Og det er så utrolig slitsomt for meg hele tiden. Har vært inn og ut av psykiatrisk sykehus noen ganger før. Og har vært hos psykologer flere ganger. Men angsten og reddselen kommer bare tilbake. Alle sier det samme til meg, at dette er noe jeg må leve med og at angsten alltid vil være der. Jeg vil ikke ha den, der lenger :( Jeg har prøvd alt. Har til og med prøvd å ta mitt eget liv 2 ganger før. Jeg er utrolig redd for å miste mine nærmeste som jeg er utrolig glad i. De er godt opp i åra, så da er jeg ekstra redd for dem. Jeg klarer ikke annet enn å være redd igjen. Sitter å gråter, har vondt i magen mens tankene går. Og ser hele tiden fremover om vonde ting som kan skje med dem. Vær så snill, finnes det ingen andre behandlinger enn medisiner og psykolog. Når problemet mitt bare kommer tilbake? Jeg har prøvd mye medisiner, men får bare alle bivirkningene og blir dårligere. Men angsten nå begynte vel, når jeg fikk vite at jeg fikk skole plass i en annen by. Og må flytte, jeg er ikke spesielt glad over at jeg fikk skoleplassen (selvom det var der jeg søkte meg inn). Jeg er heller redd for de der hjemme. Ønsker egentlig bare å være hos dem hele tiden og ikke gå på noe skole lenger :( Jeg har ikke noen venner kun en kjæreste som prøver å hjelpe. Men føler at det ikke hjelper det heller :( Jeg ønsker ikke å konstant være redd og alltid tenke i fremtiden. At jeg en dag blir uten mine nærmeste :( Jeg finner heller ingen som har det som meg. Jeg har det utrolig vondt, ønsker ikke å være redd.
Vær så snill jeg trenger hjelp :(

Noen som har det som meg?
Avatar

ja

juli 30 2013 - 09:03
kjenner meg virkelig igjen ja. Vet hvordan det er å føles. Man må bare ta en dag om gangen å kjempe. Prøv å tenke på andre ting å ta kontroll :)
Avatar

Angsth!

juli 30 2013 - 13:15
Kjenner man jo godt til forsåvidt.. Hatt det leeeeeenge og det preger absolutt hverdagen i dag også. Dog, jeg stresser ikke så mye med den nå fordi jeg kjenner den bedre og anser den som å være noe nyttig fremfor å anse den for noe fremmed som man må bli kvitt.

Når en først får angst så forstår man gjerne ikke hvorfor det kommer. Alt avhenger egentlig av perspektiv og hvor du skal. Uansett hvor ille det er så er det alltid en rot et sted man kan finne og deretter begynne å få litt aha opplevelser.

Jeg tenker vel mest på aksept her. Uten å akseptere deg selv fullt ut med angst og det hele vil du prøve å kjempe mot en del av deg selv som henter næring fra den kampen og blir sterkere. Du kan aldri ta kontroll over noe du kjemper mot internt i deg selv. Angsten er en symbiotisk del av selvet som er med på å guide og rettlede.

(Bare for å gjøre det klart så forteller jeg kun ting fra hvordan jeg ser det da. Hva du/andre gjør med denne informasjonen er ikke opp til meg. :) )

Min egen prosess har tatt en del år. Å ha angst henger i stor grad sammen med energier. Og er man sensitiv uten kunnskap så vil det slite en helt ut og man kan fort bli gående rundt og bare riste og føle for å grine konstant. Det handler om å lære seg hva det kommer av, hvor mye man tåler, hvem man tåler og hvilke situasjoner som man tåler. Når ting går for langt så er det ikke mer beskyttelse igjen og man blir nærmest naken i energifeltet hvilket gjør at andre kommer inn og tråkker over grenser. Da får man problemer og det gjenspeiles i hvordan en har det.
For å lade opp hjelper det å finne rolige mennesker som ser og forstår. En bør være forsiktig å finne dem som er lik seg selv da det ikke er like utviklende. Jeg sier forsiktig, ikke at man skal unngå det. Naturen er en faktor som også lader godt opp. Det handler om å være såpass langt vekke at en ikke ser noe kunstig eller menneskeskapt. Ei heller sitte og knotte med elektronikk eller høre på musikk. Om en tester det i noen dager så merker man fort effekten det har. Det blir en helende harmonisering som er veldig sterk.

Det viktigste verktøyet i det hele er uansett håp. Jeg fikk beskjed om at det egentlig ikke var noe håp for meg, men nektet å høre på det. På egenhånd og ved mye studering så har man kommet ganske så langt. Ting er langt unna der jeg ønsker å være, men det er ikke noe problem fordi jeg vet at jeg fortsetter å utvikle meg videre.

En annen vitig faktor her er også det at du vet veldig mye allerede. Det handler mer om å lukke opp øya for det som ER fremfor å skulle lære noe nytt. Når du følger hjertet fremfor ego så blir du guidet dit du trenger å gå for å lære det du skal.
Avatar

Tusen takk

juli 30 2013 - 20:59
Hei tusen takk for svar og gode innspill. Jeg prøver å takle ting, men det er uansett vansklig ettersom jeg har slitt med forskjellig typer angst før. Det bare kommer tilbake. Håper jeg kan treffe noen som meg og snakke ut :)
Avatar

Angst

juli 30 2013 - 23:58
Hei:-)

Jeg er nettopp blitt 21 år og sliter også veldig med angst. Spesiellt sosialangst. Hver dag er krevende, men det går veldig i perioder hvor ille det er. Jeg jobber med meg selv hele tiden og det sliter meg helt ut til tider, men jeg har også lært å sette pris på mye:)

Legg meg gjerne til så kan vi skrive:-)
Avatar

Håper det er noen flere som kjenner seg igjen?

aug 1 2013 - 06:42
Hei igjen

Ønsker å komme i kontakt med mennesker som føler mye av det samme som meg ?

Avatar

Hodet mitt er surrete

aug 4 2013 - 19:36
Jeg vil bare skrike ut. At angsten skal gå vekk :( er helt fortvilet.
Avatar

Hei!

aug 14 2013 - 14:25
Har det helt likt som deg, katastrofetanker dagen lang. Føler aldri at jeg får fred.. Veldig slitsomt! Legg meg til om du vil ha noen å snakke med. Har hatt denne diagnosen i mange år :/ angst er forjævlig!!
Avatar

Gad.

aug 15 2013 - 15:07
Sliter akkurat med det samme. Sover dårlig om natten,og er ikke sikkelig uthvilt på jobben. Er redd for å dø,selv om jeg har en veldig bra helse! Plages med en ekkel følelse i brystet,som jeg ikke får bort. Ødelegger humøret og nattesøvnen min. klarer ikke å konsentrere meg om noe annet. Lei av at angsten skal ødelegge for meg hele tiden!!
Avatar

Angst

aug 18 2013 - 08:18
Hei har ikke vært her på lenge, fordi jeg ikke har hatt krefter til noe.
Det må finnes en måte å ikke være redd hele tiden? Jeg var hos fastlegen han gav meg kun stesolid! :O Da dro jeg heller på legevakta til en psykiater, som mente at legen min hadde gitt meg feil medisin. At det går ann, viser bare at legen ikke bryr seg :( Stesolid er svært vanedannende. Jeg har uansett angst, hele tiden. Det ødelegger livet mitt, katastrofe tanker, overtro osv. Jeg får ikke slappet av. Har lest boken tankevirus flere ganger, den hjelper litt. Men er mest beregnet for de som har vanlig angst. Jeg skal begynne på høgskole om 2 dager, og har ikke forberedt meg på det. Jeg er også litt redd for at jeg blir utstøtt, som alltid.
Avatar

Glemte å skrive en ting.

aug 18 2013 - 08:23
Det som kan hjelpe og det har jeg erfart er trening. Da jeg gikk på trening for 1 mnd siden var alt greit. Merket at alt ble dårlig da jeg sluttet og da jeg fikk vite at jeg fikk plass på høgskolen. Jeg ønsket ikke å flytte så langt fra foreldre. Men uansett håper vi kan snakke mer om angsten sammen, kanskje den går vekk. Det hjelper å ha noen å snakke med, kanskje treffe :)
Avatar

HEI!

aug 20 2013 - 18:57
Jeg har også GAD som en diagnose,og er ikke noe særlig :/ MAsse symptomer og dritt. Jeg aner ikke hva som gjør hva av alle diagnosene mine...Send meg gjerne melding om du vil prate :)
Til forsiden