Jeg føler meg ganske alene om tunge ting nå.Føler ingen forstår hva jeg går gjennom bortsett fra psykologen min.jeg blir sint for alt mulig går hele tida med angst jeg blir utslitt men jeg føler meg så alene rundt meg.Selv om personer er rundt meg så aner de ikke hva jeg går gjennom nåfor tida.det er så tøft i det siste men jeg føler meg alene for de kan ikke forstå når de ikke er oppi dette.jeg tror faktisk det ikke er mulig å forstå dette hvis man ikke går gjennom det selv psykologer forstår på annen måte ved at de hjelper en til å få det bedre men dette her må man være i.på grunn av ting som har skjedd så er alt fra før av bare blitt verre.søvnen angsten tvangstanker alt ellers.nå er stesolid min gode venn.noen som har råd til meg noen som vil prate?

Kjenner meg igjen! Forferdelig..

Alt er tungt for tida det er altfor mye som skjer rundt.teller dager til psykologen er tilbake fra ferie

Jeg vil anbefale deg å skrive en melding til veilederne. De svarer som regel innen en dag, og det kan være godt å få satt ord på det en tenker og føler, og for å få fortalt om det som foregår. Det er tungt å gå med dette alene. Og en trenger ikke være redd for hva en skriver til dem, og du kan skriver så mye du vil (det har jeg gjort;). Det har iallfall alltid hjulpet meg å få satt ord på det når jeg har hatt det slik jeg tror du har det nå.

Eller du kan skrive mer her om hva det er som skjer og hva du syns er tungt bortsett fra at du føler deg alene. Slik at det er lettere for oss andre å forstå hva du går igjennom nå.