
Forfatter
Melding

mrsfreak1983
Alene samtidig ikke!
april 2 2019 - 22:32

Frodoriusen
Re: Alene samtidig ikke!
april 3 2019 - 14:04
Slik gikk jeg og tenkte før, etter jeg sluttet å tenke slik ble jeg kvitt ett veldig stort press fra mine skuldre. Da fikk jeg også noe av det jeg hele tiden hadde gått og vært misunnelig på. Fikk en noenlunde godt betalt jobb, som jeg da ikke klarte å beholde. Har nå kone, barn, hus og bil og alt det der, men er det bedre eller værre nå?
Skal dele ett dikt jeg skrev for en stund siden så får en nesten avgjøre om livet blir så mye bedre selv når en har fått mye en har gått og ønsket seg, eller rettere sagt målene en gikk å pinte seg selv med som jeg heller vil kalle det. Men har ikke blitt kvitt den splittende tenkingen, som for min del, I grove trekk går ut på vil/vil ikke.
Føler meg ensom, lei og forlatt
selv om jeg har herlige unger og ei helt fantastisk skatt.
Jeg har ingen nære bekjente eller venner
det virker ut som jeg er en person de fleste glemmer.
Jeg, som hos alle andre har mine feil og mangler,
når det er mange til stedet vet jeg det hos meg skrangler.
Ja, er så kanskje ikke på topp når det kommer til det sosiale
men har mange andre kvaliteter, så er det egentlig så gale?
Sitter her med noen tanker og snart kommer det vel flere.
Skal jeg være helt oppriktig orker jeg nesten ikke mere.
Er bare sliten og trett, har lyst på litt fri,
men det er alt for meget, noe dette livet ikke kan gi.
Jeg stiller stort sett opp og kommer godt overens med folk flest
men uansett hva jeg gjør blir jeg behandlet som om jeg har pest.
Jeg vil leve, være ute på den berømte skyen å sveve,
men det eneste en ender opp med her i livet er å streve.
Til alle dere som er redd for å stikke huet deres inn
er dere sikker på at dere er perfekte i både kropp og sinn?
Dette er ting jeg absolutt ikke kommer til å sjekke
for hva er poenget med å lenger ned i gjørma dere trekke?
Har kjent på meg selv en stund at kroppen forfaller
som hannkjønn vil jeg si at jeg også har mistet noen "baller"
Føler meg ikke som noen menneske, men ett vandrenes lik.
Hvorfor må en hele tiden føle det slik?
Det å holde meg inne om dagene og være inaktiv har nå blitt tingen
har mest lyst til å dra dyna over hodet å bare holde bingen
Ønsker meg langt bort, en helt annen plass
hvor ikke alt sammen blir trukket ned i dass.
Jeg klandrer ikke andre for at jeg ligger her nede
har vel meg selv å takke for å ha bygget dette rede.
Det som plager meg er at hadde jeg kjent noen som hadde det slik
ville jeg ha avlagt ett besøk i ny og ne, i stedet for å la de råtne til lik.
Kanskje jeg ikke lenger trenger å tvile
kanskje jeg har gjort mitt her i dette livet.
Har funnet hun jeg elsker og spredd mine frø.
Nå har jeg mest lyst til å gå ut i skogen for å dø.

mrsfreak1983
Hei
april 3 2019 - 16:26

mrsfreak1983
Hei
april 3 2019 - 16:26

aliengang72
forståelse
april 5 2019 - 18:01
livredd for å bli sett
for den jeg er
samtidig
livredd for å ikke bli sett
for den jeg er
alltid ensom
alltid fremmed
inni meg selv
det finnes ikke noe meg!
meg er død

mrsfreak1983
Å alien
april 5 2019 - 18:13

aliengang72
pssssst
april 7 2019 - 14:47
men det er ikke det mrsfreak poengterer
hun snakker om sitt indre liv
et indre hvor alt er kaos
der er fremmedhet og splittelse
se for deg en indre krig
alt i konstant splittelse
hælvete på jord

aliengang72
pssssst
april 7 2019 - 14:48
men det er ikke det mrsfreak poengterer
hun snakker om sitt indre liv
et indre hvor alt er kaos
der er fremmedhet og splittelse
se for deg en indre krig
alt i konstant splittelse
hælvete på jord