Hei på dere
Jeg er en av mange her inne med helseangst. Jeg er i slutten av 30 årene og har hatt angst for sykdom og død siden jeg var barn. Jeg fikk god terpi da jeg var i 20 årene og hadde noen gode år uten angst. Etter jeg fikk barn for 10 år siden kom angsten tilbake og har vært der i større og mindre grad.
For 1 år siden fikk jeg påvist fibromyalgi. Har hatt smerter i flere år og det blir bare verre. Nye smerter oppstår stadig vekk og symptomer på både det ene og det andre tolkes i alle retninger i mitt hode.
Jeg har endel glemsomhet og da er jeg livredd for både svulst og alzheimer.
Als og andre alvorlige lidelser er jeg ofte innom, I tillegg til kreft både her og der.
Det er så utrolig vanskelig å tenke at det jeg opplever hører til fibromyalgien og ikke noe alvorlig
Har noen av dere andre liknende problematikk?

jeg hadde masse angst
for all slags sykdom og død
og tolket det ene og andre
men så i 2006 mistet jeg alt
jobb - kone/kjæreste - barn - hjem etc
min angst ble brutalt byttet ut
med en svært sterk dødslengsel
mitt råd til deg er å plukke all angst
i småbiter - så kjempe mot en ad gangen
jeg håper du klarer det til slutt
vet hvor jævlig du har det!!!!!

Takk for svar. Skjønner at du også har hatt en god porsjon motgang.
Hvordan klarer man å plukke angsten fra hverandre?
Jeg vet ikke hvordan.
Det er ganske inngrodd for min del. Har jo levd med dette siden jeg var 10 år.

jeg mener ta feks du er redd for kreft
det kan bety en tidligere død
ja men vi skal alle dø en dag
fokusere på dritten her på jorden
den slipper du i så fall unna da
vi vet heller ikke hva død egentlig er
det kan være bedre det enn livet
skjønner du hva jeg mener? hvor jeg vil?
alt - uten unntak - består av pluss og minus
konsentrere deg om fordelene liksom ;)

Joda, kan absolutt se hvor du vil med det du skriver. Og jeg kan til dels være med på den tanken. Men jeg er en stor konsekvenstenker og tenker kriser over en lav sko.
Med barn, hus osv så synes jeg det er vanskelig å tenke på den måten som du gjør. Men... Kan alltids forsøke ???? jeg har bedt om råd så sa få jeg gi det et forsøk også.
Jeg har en sånn mekanisme som opplever en merkelig for for trygghet ved å holde fast i angsten. Det er akkurat som om at da er jeg forberedt dersom noe grusomt skulle skje. Å legge det bort er skummelt.

skjønner trygghetsfølelsen
det er bedre
å være forberedt
på masse dritt
og så heller
se at det blir
bedre enn fryktet - få gode nyheter
men vit shakespeare så sant sa noe som
den feige dør hundre ganger
den modige dør kun en gang ;)