Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Å leve med angst...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Å leve med angst...

okt 24 2011 - 10:24
Som så mange her inne har jeg generalisert angst og panikkangst. Har hatt det periodevis siden jeg var 7-8 år og frem til idag.

Mye helseangst i perioder som sliter meg ut, det jeg har problemer med å forstå er at man kan bli så sliten av tankene sine. Har jeg vært i byen i noen timer med litt angst er det såvidt jeg klarer å slite meg hjem.Føles ganske annerledes enn annen trøtthet/sliten enn ellers. Eller er det sånn at når man har perioder med angst føles alt så mye mer intenst. Føles innimellom som jeg kan kjenne at ett hårstrå flytter seg....Er det noen flere enn meg som føler det sånn?

Jeg går til psykolog/lege og bruker kognitiv terapi og klarer innimellom å styre tankene ganske godt. Men når de tyngste tankene kommer klarer jeg ikke å styre unna.
Hilsen en sliten bruker av forumet
Avatar

Re: Å leve med angst...

okt 25 2011 - 01:40
Jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver. Utrolig at det kan være såå utrolig slitsomt med alle tankene, ja. For det er jo faktisk sånn at man blir fysisk skikklig sliten av å ha det sånn.

Når jeg opplever panikkangst eller et kraftig angstanfall fungerer det faktisk litt for meg å se meg selv i speilet. Dette ble jeg gjort oppmerksom på her inne faktisk.
Har liksom aldri tenkt over at det var det som hjalp meg, men jeg pleier å gå inn på badet hvis jeg har et skikklig angstanfall. Da føler jeg meg ofte skikklig kvalm, og kaldsvetter så det er godt med varmekabler og å være i nærheten av do for jeg tror jeg skal kaste opp.
Når jeg ser meg i speilet ser jeg på en måte at jeg ser vanlig ut, som jeg gjør når angsten ikke er tilstede. Tror grunnen til at det hjelper er at jeg på en måte kommer litt mer tilbake til virkeligheten. Når angsten står på som værst føler jeg meg ofte ikke helt tilstede i meg selv, hvis du skjønner hva jeg mener? :) Føler meg helt nummen i hele kroppen samtidig som alt oppleves veldig sterkt og intenst som du og beskriver. Så det å se meg i speilet og se at ting er det samme og at ikke noe egentlig er farlig da.. det tror jeg er det som kan gjøre meg litt roligere når det står på som værst.

Håper du finner metoder som fungerer for deg og som hjelper deg så det blir litt lettere å leve med angsten. Du er hvertfall ikke alene om å føle det som du har det, selv om det ofte kan oppleves ganske ensomt (syntes hvertfall jeg). Lykke til og ha en god uke!
Til forsiden