Hei! Sist tråd der man skriver sine angst-"symptom" er i fra 2013 (som eg finner), så tenkte å starte en ny!

Har i de siste 2 mnd vore på mitt verste, og her et en del av symptomene eg kjenner;

-følelse av at halsen/luftrør er et sugerør, der eg må virkelig bruke all energi for å kunne trekke pusten, selv om oksymeter viser alt fra 99-96% SpO2. (Mitt største problem går ut på dette med pusten og når eg fokuserer så klarer eg såvidt å puste eller å trekke pusten.)
-utrolig tørr munn og hals, som fører til endå meir svelgevansker enn før.
-muskelspenninger i hode, kjeve, hals, nakke, som i lengre tid gjør at eg blir nummen ifrå bunnen av halsen og opp til toppen av munnen.
-tom eller full følelse i magen og bryst, klarer ikkje å bestemme hvilken av de det føles ut som.
-leamus, skjelvinger, stiv i øynene og inni hodet, og muskelkramper i noen av fingrene og tær.
-ingen/lite matlyst og tidlig metthetsfølelse.
-hes/uren/svak stemme, må konsentrere meg om å snakke. Er faktiskt tungt/slitsom å presse ut ord. Føles kanskje som om at stemmebånd er stramme.
-ukonsentrert/tåkesyn/svimmel/ut-av-kroppen-følelse. Sliter med å lese ting ifrå alle avstander iblandt.
-redsel, redd for å dø, redd for sykdom (akutt + - ), dårlig selvtillit/bilde.
-------------
Dette er noe av det eg kjenner på i det siste, lista kan bli mye lengre men tar det som er mest populært i kroppen min nå for tiden.

I det eg skriver dette har eg veldig dødsangst, halsen et helt stiv og eg føler eg ikkje får puste (spesiellt rundt adamseple), tungt å svelge, uvirklighetsfølelse og kvalme.

Skriv gjerne dine "symptomer" eller les og føl deg tryggere siden det hjelper å vite at flere kjenner på samme ting og at du ikkje er åleine. Bare å sende en forespørsel om noen vil snakke :)

Hel du.
Jeg sliter med mye av det samme. Mott største problem er magen for tiden.
Jeg er fra tid til annen skikkelig oppblåst, og skikkelig tom og full følelse øverst i magen. Veldig kvalm til tider og av og til kan jeg kjenne på et skikkelig ubehag øverst i magen. Stiv i korsrygg, hofter, nakke, kjeve! Hodepine fra tid til annen. Indre uro. Følelse av at halsen strammer seg, kjennes ut som at det ligger noe i halsen…

Året mitt går i faser, har alltid 2-3 måneder med sammenhengende Angst. Den dukker også opp brått, spesielt når jeg oppdager "symptomer" eller "ting jeg burde sjekke med legen" osv.

Det slår nesten aldri feil at jeg er veldig eksponert på vinterstider. Sånn på det jevne hele tiden har jeg en indre uro. Det vil si jeg kan kjenne det nesten dirrer i nervesystemet på en måte. Man kan ikke se det utenpå, men føles sånn inni. Dette har jeg sammen med mer eller mindre konstante muskeltrekninger/leamus av og på. Så får jeg de fasene der jeg henger meg opp i noe spesielt eller slik jeg har det akkurat nå (føler meg frisk i topplokket, dvs føler ikke jeg har noe tanker som utløser angsten) men no har jeg;
- Gele bein og armer (føles tung bare å spille pc/konsoll)
- Smerter i kne
- Vondt i muskler
- Globus i halsen
- Ekstremt sensitiv for spesielt kulde, ørlite kald så kommer indre uroen. Varm dysj hjelper.
- Ømfintlig på lyder
- Leamus.
- Svimmel
- Sensitiv for følelser, f.eks får ekstreme frysninger av å høre historien til de som er med i Mesterenes Mester. Ikke sånn at jeg bare får litt, det fryser i kroppen fra topp til tå.
- Merker jeg er mer emosjonell, er mann/far og tårene triller om jeg ser på Disney film liksom.
- Sliten, sliten, sliten
- Kribling i fingrer og tær, føles ut som det dovner vekk, må ofte ta av vanlige sokker og få på skikkelig raggsokker

Så når disse tingene der for holde på litt, så kommer tvilen om jeg faktisk er skikkelig syk. Men har blitt sjekka godt før så klarer liksom etterhvert å slå meg til ro med at det er angsten.

Jeg har vel egentlig hatt alt du skriver over, heldigivs av og på. Angsten er noe jævla drit!

Kjenner meg igjen på mye av det dere skriver. Men jeg får også en kraftig smak eller lukt følelser når angsten slår inn . Det symptomet har jeg ikke hørt andre her inne i forumet som har . Kommer ikke til hos psykolog enda ….begynner å bli veldig slitsomt nå

Hei, dette er absolutt kjente symtomer på agst, så du er ikke aleine. En ting som kan hjelpe er å begynne å trene, og da mener jeg ikke rolig trening, men en skikkelig hard økt. Det er helt utrolig hva det gjør med hode. Prøv det en liten stund og merk forskjell???? Ellers ville jeg snakket med fastlegen og bedt om hjelp for alle tankene. Lykke til!

Angsten min har vært spesiell i det siste årene. Jeg vil si at det hele starta sommer 2020, jeg hadde lenge tenkt på å slutte med cipralex. Jeg hadde gått 20 kg opp i vekt og følte meg ikke særlig bra. Helseangsten bunner i en dårlig samvittighet over vekten og kostholdet som fulgte med medisinbruken. Jeg klarte ikke tenke kritisk over min egen helse. Men årsaken til at jeg elsker å dytte i meg salt og søtt har jo med min «avhengighets-personlighet», usun mat er som dop for meg. Jeg elsker det, og det føles så godt å spise det, bare helt jævlig etterpå.
Uansett, jeg slutta med cipralex sommer 2020. I et halvt år gikk det forsåvidt greit, men kroppen min reagerte på mye av det jeg spiste og jeg var mye dårlig i magen. Long story short, så har jeg nå hvertfall fått konstatert at jeg har IBS og må holde meg til en lav fodmap diett. Men i mellomtiden, før jeg fant ut av det så har jeg vært så, så, sååå redd for at det har vært noe alvorlig galt med meg. Spesielt var jeg redd for diabetes. Årsaken til det er at kroppen min reagerer med angst/stress/muskelsmerter når jeg spiser sukkerholdig mat, alt fra smågodt til muffins til rundstykker..., fellesnevner er iallfall karbohydrater, og jeg trodde kroppen fikk høyt eller lavt blodsukker. Nå har jeg sjekket blodsukker på blodprøver og er 100% sikker på at jeg ikke har hverken pre-diabetes eller diabetes, heldigvis.. men hvorfor reagerer jeg som jeg gjør? Det er noe hverken legen min eller klinisk ernæring kan gi noe fornuftig svar på. Jeg har kommet fram til et punkt i livet hvor jeg tenker, javel, jeg orker ikke spise noe godteri eller muffins, jeg kan ikke kose meg noe uten at jeg må betale med å kjenne som jeg får hjerteinfarkt. Da får jeg heller la være.. Men det er blitt en smule kjedelig liv i matveien, quinoa er det eneste fungerer til middag og lunsj. Glutenfri pasta er så lav på fiber så det gjør meg så vanvittig sulten, det orker jeg ikke spise. Jeg spiser masse grønnsaker hver dag, og magert kjøtt. Kan ikke spise fet mat, egg f.eks.. Så ja et sunt men kjedelig kosthold. Føler meg aldri særlig mett heller av denne quinoaen. Men jeg har iallfall kontroll på magen nå, sånn 90% hvertfall. Jeg har mer kontroll på angsten, er ikke så redd for å kjenne på den. Er ikke så redd for alvorlig sykdommer. Nå skal det sies at i tillegg til alt det andre her så har jeg kronisk tensjonshodepine som er drit plagsomt og slitsomt å forholde seg til. Spesielt når det strammer i nakken og halsen, føles som du kveles. Trigger angsten av og til, det henger jo sammen.
Dette ble ikke så veldig mye om hvordan angstsymptomer jeg har, men jeg kjenner meg igjen i det dere skriver. Jeg sliter en del med denne indre uroen, som dere beskriver med drirring i kroppen. Den sitter som regel i brystet og halsen på meg, aldri helt skjønt hva eller hvor det kommer fra. Jeg syns også det er slitsomt når pulsen kjennes godt, som om hjertet slår hardt. Jeg har kjent meg svimmel, svak i beina, svartner rundt meg, føles som jeg er i ferd med å synke ned i et hull, eller miste grepet helt, dissosiering, føles som hjernen min kobler seg helt ut, skvetter av ingenting, paranoide følelser mot mennesker, gisper etter luft som om jeg er i ferd med å puste mitt siste åndedrag… masse masse mer.

Jeg er ikke redd for å dø, men redd for å bli syk. Et lite blåmerke på huden og jeg googler hudkreft i 24 timer. Jeg er min aller, aller verste fiende!!!

Begynte med Brintellix mot depresjon for 1 uke siden og er redd angsten forsterkes.

Frykt for økonomi, sykdom, ensomhet, håpløshet! Ligger i sengen 20-8 hvert døgn - blir det våketimer da er det et helvetes race med angst.

Faans psyke altså! Hvor lenge orker man å leve slik?