Eg såg noe på nyhetene som rørte meg inni hjerterota det er vondt å trist å se at pasienter ikkje tas på alvor.
Såg en gutt på nyhetene i går som enda venter på behandling han hadde prøvd å tatt sitt eget liv, han møtte opp på legevakten og meinte at han ikkje var dårlige nok til å få den hjelpen han egentlig trenger.
Han har venta i mangen år får å få hjelp han venter enda.
Han har ingen hjeme som han kan snakke med.
Eg måtte også stå på venteliste dette skal jo være heilt unødvendigt en bør få en ganske raske hjelp når det står om liv og død.
Eg er møkka lei av helse Norge nå må regjeringa skjerpa seg.
Eg måtte vente veldig lenge på hjelp i fra dpset.
Den gutten venter enda på plass inne på dps i kommunen hans dette er jo latterligt. Eg er litt irritert på helse Norge.
Dei bør bli enda bedre med psykiskhelsevern i Norge.

Jeg fikk også samme beskjed da jeg prøvde å ta mitt eget liv da jeg var 14 år. Svaret jeg fikk var: Dette er helt normal...

Blir så sint på sånt!!!!

Jeg var på legevakten med et kutt i armen. Fikk spørsmål fra legen hvordan det hadde skjedd, jeg fortalte at det var selvpåført, han nikket, men spurte ingen fler spørsmål. Så sjekket han såret, la på bandasje og to minutter etterpå var jeg ute og betalte egenandelen i luken. Tidspresset er gjerne stort på legevakta og du blir en rutinesak.

det finnes desverre veldig mange forskjellige leger på legevaktene rundt om kring. her jeg bor, var jeg for første gangtil legen med et selvpåført sår for et par måneder siden, og det ble limet, og jeg fikk en OK behandling (bare OK). så en måneds tid seinere, så dro jeg på legevakten med et selvpåført sår som var rimelig stort, og sykepleieren var ikkeså veldig glad for å se meg der, men legen var veldig snill, og tok meg virkelig på alvor, han ønsket å ha meg innlagt, men kunne ikke tvangsinnlegge meg ettersom jeg hadde klart å finjustere på sannheten, så det var på grenseland til om legen kunne bruke tvang eller ikke, men om jeg ikke hadde gjort det, så ville jeg nok vært innlagt.
så et par uker etterpå ringer jeg til legevakten og forteller at jeg har et sår. hun sier OK, og spør om det var stort O.S.V (veldig vennlig tone egentlig), også spør hun spørsmål hvordan jeg har fått det, og jeg får stotret frem at jeg har gjort det selv, og tonen i telefonen blir en helt annen, og jeg får beskjed om å komme dit. og legen jeg møter syr et sting uten bedøvelse, og bryr seg ikke. og er bare teit. så ja, desverre finnes det veldig mange forskjellige leger og sykepleiere. og ikke alle er desverre like glad når det kommer inn folk som har påført seg selv skade. men det betyr jo ikke at deskal behandle oss smo noe dritt, men desverre så er det noen som gjør det ;(

Man har jo rettigher som pasient, men dessverre blir vi aldri informert om disse rettigheten. Og veldig ofte må man krangle med legen, og da gjerne med pårørende tilstede som kan forsvare vår sak dersom man er heldig. Noen ganger blir man innlagt og får et par dager inne på en avdeling, men ofte får man et "lykke til" og et klapp på skuldra om at "det går seg til".
Jeg synes denne praksisen blant leger er skremmende.
Mange ganger har jeg vært på legevakten og vært meget suicidal. Da jeg sliter med impulsivitet i tillegg når jeg er dårlig, hender det at jeg blir dårligere etter et akutt legevaktbesøk, fordi jeg føler meg avvist. Det heldige for meg er at jeg er en sta person, og jeg har personer rundt meg som til slutt ser meg og hjelper meg. Kanskje er jeg en av de man kan kalle "heldig" opp i alt, selv om jeg ikke føler det sånn.
At man skal behøve å vente på hjelp når man står på kanten av stupet og truer med å hoppe, det synes jeg faktisk blir å gamble på en pasients liv. Og noen ganger får jeg inntrykk av at enkelte leger ikke tar innover seg om man velger å hoppe utenfor stupet eller ei. De har nok å gjøre virker det som.
Dette medfører ofte at man gruer seg for å ta kontakt når man trenger hjelp.
Jeg anbefaler ALLE til å få en "second opinion" dersom man ikke er fornøyd med legens behandling. Dette er dessverre ikke mulig å gjøre på en legevakt, men man kan gjøre det dersom man går til fastlegen sin på ordinære åpningstider. Man har som pasient rett på å få en annen leges vurdering dersom man mener at den første legen man gikk til ikke vurderte en rett.
Jeg såg ikke reportasjen om den gutten som trengte hjelp, men jeg blir provosert når jeg leser sånt. Dessverre finnes det mange slike skjebner som aldri kommer frem i lyset. Så absolutt BRA at folk setter fokus på det, for sånn vil man ikke ha det.
Det jeg vet av erfaring er at en innleggelse er både stressende og ofte preget av kaos for en pasient. Da det er stor pågang på akutt psykiatriske avdelinger om dagene, er liggedøgnene enkelte plasser på gjennomsnittelig 1 - 2 døgn. Man kan lett bli en kasteball som går inn og ut av akutt psykiatrisk som en annen svingdørspasient.
Jeg synes at ved tilfeller hvor legen nekter å legge inn en pasient pga. suicide hensikter, så BØR andre tiltak settes i verk. Anbefaler folk som sliter med denne problematikken å søke om å få en kriseplan, hvor man sammen med lege kan gjøre rede for hva som skal gjøres ved en oppstått krise.
Å slite med selvmordstanker er vondt og føles skremmende.
Og det SKAl tas på alvor, på lik linje som somatisk sykdom.
Stå på!
Ikke gi deg!
Du har lov å kjempe for din rett, selv når du føler du vil dø.
Krev at legen hører på deg neste gang!


-------------
Jente-18:
Det gjør så vondt å høre om dine opplevelser. Jeg blir rett og slett sint og opprørt. Og du er dessverre ikke et unntak. Det er mange uproffe leger der ute som har gjort akkurat det samme.
Å påføre seg selv skade er i seg selv en form for sykdom i den forstand at man bruker skaden til å fortelle at man har det vondt på innsiden. Mange leger tror at en selvskader BØR tåle når de unnlater å sy sårene deres med bedøvelse. MEN, som enhver pasient med rettigheter så har man faktisk krav på å bli behandlet med likeverdighet og respekt. Dette betyr at dersom legen ved full vitenhet unnlater å gi bedøvelse som en slags "straff" fordi skaden er påført, så vil det bety at legen også misbruker sin stilling og unødig påfører en pasient mer skade.
Det verste er at legene skjønner ikke at sånn behandling kan være med på å gi traumer i senere tid.
Og det gjør meg så sint!
Har selv fått høre en pleier si til legen: "Jeg ser hun har en del arr, så hun tåler sikkert litt smerte!".
Hvilken rett har pleiepersonell til å komme med sånne upasselige kommentarer, som at selvskadere er personer som bør tåle å høre slikt?
Psykisk lidelse skal behandles med samme respekt som somatiske lidelser. Du hører neppe en lege si til en hjertepasient: "Jeg ser du har hatt et hjerteinfarkt før, så du tåler vel et til?".
Mitt tips: La legen få høre hva du mener om saken neste gang, og IKKE tillatt deg å bli tråkket på. Si ifra, og klag gjerne til kommunelegen eller fylkeslegen dersom du ikke når gjennom med legen.
Selvskading er faktisk en sykdom hvor bakenforliggende årsaker er grunnen til at selvskadingen oppstår.

Det er tydeligvis store forskjeller her i landet..trist det er slikt

Jeg har alltid blitt tatt på alvor hos legevakta,fått innleggelser med en gang,særlig ved selvmordstanker og forsøk.er det fare for liv og helse er det øyeblikkelig hjelp..skal være slik selv om et tydeligvis ikke fungerer slik alle steder i praksis.
Og henvisningen til dps gikk fort,fikk time etter 3uker. Men synes særlig unge under 25år bør bli tatt på alvor og få hjelp med en gang! Er man under 18år,skal foreldrene eller bv hjelpe til.

ja, fuck hele psykiatrien. de som duger orker ikke jobbe der fordi de ser at slik bruket drives går ut over paientene. pasientene blir ikke tatt på alvor. de er vel ikke i nærheten av å bli forstått. da er det litt rart at de lærer noe som helst på skolen for det er vel de som burde forstå når de har gått skolen. det er jo liksom derfor man går ditt. for det første så er psykiatrien styrt av staten med interesser fra pilleindustrien. de har ingen fortjeneste på at du skal få det bra og bli frisk. de foretrekker de med feil intensjon og drivkraft. de stiller ikke spørsmål og slik går det sin gang. feil intensjon og drivkraft gjør at pasienter ikke blir sett. når pasienten ikke blir forstått så ligger det heller ikke noen grunn til komunikasjon som er nødvendig for et samarbeid. uten det er det vel bortkasta tid og penger. det er vel de som egentlig ikke gjør noen jobb, staten og ikke minst pilleindustrien som tjener på det. grunnen til at folk blir syke er fordi det mangler forståelse, du blir møtt av en verden som mangler mening og innhold. teppet legger seg som et lokk over kloden og de mest levende merker det. synlige bevis på at det skjer blir fjernet eller bedøvd slik at de har ikke en nubb til å finne seg sjæl. det blir litt som rødhette og ulven. du har tillit til fienden og søker hjelp der. de som hjelper til at lokket blir enda tyngre og gjør at vi gisper etter mer luft og blir stadig sykere. først og fremst så trenger vi levende mennesker. mennesker som reagerer. folk som reagerer på at ting ikke henger på greip. ærlige mennesker med kontakt med virkeligheten.