klipp og lim dem inn i adressefeltet
den første handler om hvordan fylkesmennene skal behandle loven

http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00298/Retningslinjer_for__298079a.pdf


denne linken er til to psykiatere som omtaler loven.

http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article5273766.ece

denne loven og tolkningen vil ha katastrofale virkning på alle som har en psykdom.
den er ikke blitt politisk behandlet, bare "vedtatt av vegdirektoratet" dvs på laveste nivå

Jeg har selv erfart problemer etter at de nye reglene kom. Og en ting er at det kommer regler, men måten man skiller ut folk på synes jeg er diskrimering.

Joda, det finnes nok en del personer som ikke skulle hatt lappen, og som misbruker medikamenter de får og samtidig setter seg bak rattet og kjører. MEN, poenget mitt er: hvorfor gjelder disse reglene veldig mange psykisk syke og ikke de som for eksempel har andre problemer?
Hvorfor sette folk i båser på denne måten?

Burde det ikke komme en mer fellesregel som gjaldt alle.

Kjenner blant annet personer som f.eks. har ADHD. For å ta de som et godt eksempel så har mange av de som har denne diagnosen medisiner som de er nødt til å ta hver dag pga. de ikke fungerer optimalt dersom de unngår å ta de. Ergo: Dersom de tar medisin får de ikke lov til å kjøre bil (i følge de nye reglene), men også dersom de lar være å ta medisin får de heller ikke lov til å kjøre bil fordi da blir de dårlige.
Hm....er det ikke litt diskrimering av enkelte mennesker dette?

Nå hører det til at alle som går på sterke medisiner som nedsetter kjøreevnen skal automatisk få beskjed om at man ikke har lov til å kjøre. Men, dette får de bare fra legen, og ikke noe som blir vurdert av fylkesmannen og bestemt av staten.
Hvorfor ikke ha fellesregler?

Hva med de som har alkoholproblem eller er narkomane? En ting er at de ikke har lov å kjøre i ruset tilstand. Det er jo noe alle vet. Men, burde ikke de også fått beskjed eller regler som tilsa at de måtte sjekkes ut på en eller annen måte for å unngå at de kjører og er til fare i trafikken?

Eller hva med "mannen i gata", som aldri har vært syk eller hatt tegn på sykdom, plutselig besvimer og får et illebefinnende. Det er jo like farlig som å ha en sykdom som man faktisk vet om.

Det jeg vil fram til er: Det føles diskrimerende når de som man ikke ser har en sykdom, eller ikke er alvorlig sinnslidende, bare sånn uten videre kan kjøre bil som om de er tryggere i trafikken.
Jeg kjenner mange som ikke går på verken medisin eller har psykisk/fysisk sykdom, MEN som allikevel er til mer fare i trafikken enn folk flest, pga. idiot-kjøring, høy fart, de tar ikke hensyn. Hvor er reglene for disse?

Jeg opplevde selv å bli offer for rotet med de nye reglene, og unner ingen det samme. Jeg har aldri hatt noe med politiet å gjøre når det gjelder bilkjøring. Aldri blitt tatt for å kjøre for fort og heller aldri fått så lite som en parkeringsbot. Allikevel ble jeg fratatt lappen fordi jeg stod på for høy medisin. Da vil jeg påpeke at jeg heller ikke hadde gjort noe ulovelig på forhånd, som f.eks. å kjøre i ruset tilstand / medisinpåvirket tilstand.
Som sjåfør OG PSYIKISK SYK så er det faktisk mulig å ta ansvar. Men av og til tror dessverre ikke folk at det er mulig, og derfor må man passe på folk i denne gruppen.

Blir veldig sint på slik forskjellsbehandling.

Nei, en bedre måte å hindre trafikkuhell og at folk dør pga. tullkjøring, rett og slett at det skulle vært obligatorisk at man tok repetering på oppkjøring med en godkjent kjørelærer.
Si da at man ble kallt inn til kjøring for å vise hva man kan ETTER at man har hatt lappen i x-antall år.
Det er holdningene til folk som må endres, ikke ta vekk mulighetene for folk som trenger nødvendig hjelp (som f.eks.medisiner)

Pratet en gang med en dame som hadde søkt om parkeringsbevis, hun fikk ikke dette men saksbehandler ga henne klar beskjed at parkeringsbevis - det var det bare de som gikk på sterke medisiner som fikk der.

jeg synes det er bra at de er litt strenge på det,bør gjelde alle som bruker fast A og B prep.Men det skal selvsagt vuderes indivuduelt hvem som er i stand til ¨kjøre og hvem som ikke er det. Fordi går man på sterke medisner så kan det påvirke det kjøreevnen.. man er ikke like rask i oppfattelsen enn de uten medisiner.Det tar tid å bli stabilsert på medisiner. Jeg er i lar,fikk beskjed om at man må selvsagt holde seg rusfri og vært stabil på medisinene i minst 6månder og det er en helt grei regel.Siden vi er en risikogruppe for tilbakefall,må vi også følges nøye opp.hvorfor skulle ikke det gjelde andre grupper også.

Jeg synes det er skummelt med slike retningslinjer. Etter å ha hatt førerkort i over 30 år uten noen alvorlige episoder på veiene, til tross for like mange år med psykisk sykdom, kan jeg altså risikere å miste førerkortet. Det er stor forskjell på folk. Jeg er ikke plettfri i trafikken, ingen er det. Men jeg kan vurdere selv når jeg kan kjøre og når jeg ikke kan det. (Psykisk form og medisinbruk.) Er jeg ikke kjørbar så kjører jeg ikke. Ikke verre å skjønne det for meg enn for de fleste som har tatt en dram for mye og velger å la bilen stå.
Det blir som å bli dømt for noe man kanskje kan gjøre galt en gang i framtiden.
En annen ting med denne forskriften er at noen diagnoser utelukker førerkort. Feildiagnostiseringer er velkjent... Og mange diagnoser sier svært lite om hvordan pasienten faktisk fungerer.
Det er ingen rettighet å uansett få kjøre bil, men å bli fratatt førerkortet bør kun gjøres når man kjører til tross for at man er uskikket til å gjøre det. Ikke fordi man i perioder muligens ikke kan kjøre, men kanskje kan komme til å gjøre det, i følge en diagnose.
Jeg har allerede hørt om folk som slutter med anbefalt medisinering for å redde førerkortet. Og folk som ikke tør å be om hjelp for psyken i tilfelle noen setter en diagnose som tar fra dem førerkortet. Det synes jeg er skummelt.
Og litt ironisk: Hva med de som er totalt spenna gærne i trafikken (og kanskje ellers også), men som ingen har gitt noen diagnose? Det er vel flere av dem, vil jeg tro...