Jeg har prøvd dette i flere år nå og jeg kan si at det funker innemellom. Prøver å være positiv nå, men den siste ukes hendelse har tatt gnisten ut av meg. Pratet nettop med noen fra 116123 hun fant noe i meg som jeg ikke viste var der. Må nok jobbe litt med det, men jeg tror at det kan hjelpe meg. Da begynnte å skrive dette innlegget var jeg trist å lei, prøvde å finne noe å holde tak i. Tusen hjertlig takk til den som orket å prate meg meg.
Og til alle andre som sliter vi kan komme oss gjennom det meste
vis omtanke for hverandre.

Har prøvd å tenke positivt eg i lengre tid, men ting går jo bare enno meir skeis siden alle andre tenker negativt..Dei seier "det kan du ikkje" " det greier du ikkje" nei, det skal du ikkje gjøre no- du er psykisk syk så skal ikkje gjøre det osb...Ting kan ikkje blir værre. Andre legger doble meininger i kva eg seier og når eg konfronterer dei så svare andre at eg er så dobbel at eg ikkje er tydelig nokog det var ikkje slik dei forstod det eg sa og dei er så bekymra.
Dei var likevel ikkje bekymra når eg grein og sa" ring lege". Da kjefta den personen på meg og sa eg har ikkje tid no... Det var den personen som har sagt at eg bør oppsøke profesjonell hjelp og eg må bare gi beskjed så skal eg hjelpe deg viss du trenger det.
Snakk om å være falsk. Så altfor seint fekk eg nå såkalt profesjonell hjelp og det skulle eg aldri ha gjort...barnevernet tvang meg til psykolog på ungdommsskulen... Har psykologskrekk så korleis skal eg psykolog hjelpe meg da?? Og husk det er lov til å le;) Lenge leve humoren