Det har kommet et forslag fra Frp om at sosialklienter skal tvinges til å stå opp om morran. Det første jeg tenkte da jeg hørte dette forslaget var at "Ja, det hørtes ikke så dumt ut." Jeg er Bipolar og en av mine største utfordringer på tunge dager er nettopp det å komme seg ut av senga. Jeg har jo ingen jobb å gå til. Ingen forpliktelse å stå opp til. Da er det ofte en enkel løsning å bli liggende, men nå har jeg gått på depresjonsmestrings kurs. På kurset laget vi en liste over positive ting. Ting vi gleder oss til. Jeg liker å skrive og lese. Jeg liker diskusjonsforum på internett. Jeg koser meg med en kopp kaffe eller te. Noe å stå opp til kunne være en diskusjonsgruppe som denne hvor aktivitenten startet klokka 9.00 om morgenen? Er det noen som vil være med?

Hei hvor gikk du på kurs hvordan søke? jeg bor i Oslo

Jeg er ikke tvil om at det beste er å stå opp til faste tidspunk hver dag, selv om natten var et helvete. Dett er jo for at det ikke skal gi deg problemer til neste natt og det er viktig å legge seg til faste tider. God rutine på søvn er godt for oss og jeg har brukt søvndagbok, så det var lettere å se hvordan ting henger i sammen.
Jeg ser det er en stund siden du kom med innelgget og håper du er her forsatt. Jeg skal snart skrives ut og da ville en slik gruppe vært noe å se frem til om morgen. Kanskje det kan være en motivasjon til å stå opp?

Jeg er selv spent på hva som skjer i fremtiden, da jeg snart skal skrives ut og ikke vet hvor jeg bor etter den datoen.

Jeg er motstander av tvang og ser heller på en løsning som motiverer deg til å stå opp om morgen.

Vil gjærne være med i gruppa jeg , men bare annen hver uke jeg kan ,

Et forum ville jo absolutt ha vært spennende å prøvd ut som en slags motivasjon til å prøve å stå opp til et bestemt klokkeslett. Men, jeg tror nok at Frp sitt forslag angående å bruke tvang for å få folk til å stå opp, ikke kommer til å fungere i lengden. Det er som TEAMINGOS her inne sier, "istedenfor tvang så burde man ha noe som gjorde oss motiverte".
Jeg sliter selv, sånn som du, med å stå opp om morgenene. Jeg er ung uføre, og har ingen jobb eller skole å gå til i hverdagen. Dagene blir ensidige, og ofte snur jeg døgnet og legger meg seint. Dette har en vond sirkel, som er vanskelig å snu.
Det jeg deretter merker er at de dagene jeg har noe på dagsordenen, f.eks. avtaler, møter..., da er det noe som motiverer meg til å stå opp. Jeg har liksom NOE å stå opp til.
Men når sant skal sies så er ikke alle dager like lette, og dagsformen avgjør hvor motivert jeg føler meg. Og noen ganger klarer jeg rett og slett ikke å stå opp, selv om jeg kanskje har noe som venter på meg (eks. jobb, avtale, møte). Så jeg tror at med tvang - så blir det verre. Og da er jeg redd for at folk som ikke klarer å stå opp om morgenen i forhold til kravene som blir satt, dessverre kan bli mye verre.
Bra forslag om gruppe her inne :) Støtter deg på den!

-----------------

Teamingos:
Jeg håper at situasjonen din avklarer seg i forhold til bosted, og det er alltid litt skummelt og "nakent" å bli utskrevet til samfunnet igjen etter en innleggelse. Ved en innleggelse føles ting så trygt, på en måte - og plutselig står man der helt alene med seg selv.
Jeg er veldig enig i at tvang ikke er en måte å nå frem til folk på, men som du sier at man finner en motivasjonsfaktor som kan få frem det beste i oss og virkelig engasjere oss til å gi mer.