Det er skremmende, hvor mange mennesker som ikke vet att VI er oppdelt i en fysisk del og en psykisk del. Visst du er syk fysisk , da er alt i orden. Men er du derimot syk på den andre delen, da er du Gal , idiot , osv. . Dette hører eg ofte. Folk dømmer uten å tenke seg om. Det kan være en årsak til att man er psykisk syk, mishandling etc .

Jeg er enig med deg der, for meg så er det ytre faktorer som har gjort meg syk. Det er ikke alle i mine omgiveser som aksepterer at jeg er syk. Hadde jeg hatt kreft eller brukket ett bein så hadde de akseptert dette mye lettere.

Var ikke klar over at det var så mange som ikke visste det i dag. Trodde de fleste hadde fått med seg det...hm....
Tror nok at de fleste vet det, men at de noen ganger velger å late som at de ikke vet det. Av bekvemmelighetsgrunner....for det kan være ganske komplisert å sette seg inn i de forskjellige symptomene/diagnosene. Lettere å forstå et brukket bein. Men jeg tviler på at det finnes noen som aldri har hørt om fx depresjon, angst, osv...

Det er forskjell på å ha hørt om depresjon og angst, og det å kunne forstå det.

men det er ikke lett å forstå for en som ikke har opplevd det sjøl.

De er de som ikke forstaar og saa er det som velger aa ikke forstaa.....de er vel litt mindre begavet for aa si det saann.....

Regjeringer har jo ogsaa ment at fex tenner og tannskade ikke er en del av kroppen derfor dekker ikke staten dette.Det er jo noe helt annet men samme mentalitet raader.

Naar man synes en situasjon er ekkel og ubehagelig slaar psyken deg ut.Da gir hjernen signal til magen altsaa kroppen og psyken er ETT.

Man trenger ikke aa ha erfart psykisk sykdom for aa forstaa at hjernen kan bli saavel som kroppen.Det er veeeeldig enkelt aa forstaa......

Dere sa det saa enkelt og elegant.......takk for det.

Jeg har aldri opplevd motforestillinger mot psykisk psykdom , heldigvis. Men heller at det ikke blir snakket om, at folk rundt meg tror alt blir verre om man snakker om dette, at de distanserer seg litt liksom. I mine dårlige perioder er jo dette alt jeg tenker på og vil snakke om (dessverre). Skjønner jo at dette kan være slitsomt for andre, derfor trekker jeg meg litt unna også for ikke å slite ut andre, som igjen gjør at jeg føler meg ensom og utafor. Blir fort en veldig negativ spiral. Men jeg er så "heldig" at jeg er bipolar2(+ at jeg er midt i en nedtrappingsfase med antidepressiva) som gjør at jeg er både opp og ned. Oppturene er kjempefine, mens nedturene ganske så miserable. MEN skulle virkelig ønske psykisk sykdom kunne være like naturlig å snakke om som en vond rygg for eksempel!

Skulle ønske dette forumet ikke var nødvendig egentlig, hvor vi "skjuler" oss bak brukernavn.....sukk...Men samtidig veldig glad for at det finnes:)