SAMHOLD KAN STYRKE PSYKISK HELSEVERN

Hvorfor kan ikke fagpersonell ,brukere og pårørende stå sammen i kampen mot nedskjæringene i psykisk helsevern og i kampen for et bedre psykisk helsevern ?

Flere kommuner i landet varsler nedskjæringer i psykisk helsevern, og 24. november leser jeg på Ivar Johansens hjemmeside om ytterligere svekkelse av tilbudet i psykisk helsevern ved A-hus som ønsker å legge ned Døgnenheten Alna DPS. Dette er i strid med Stortingsmelding nr. 25 og opptrappingsplanen for psykisk helsevern.

Som leder i Mental Helse Stovner blir jeg bekymret på vegne av vår nabobydel Alna og finner det viktig å komme med noen kommentarer. I 2004 ble lokallaget Mental Helse Stovner stiftet med målsettingen om at alle med psykiske helseplager skal få en bedre livskvalitet gjennom folkeopplysning og et bedre psykisk helsevern. I disse sju årene har vi gjentatte ganger i mediene understreket viktigheten av at faggruppene, pårørende og brukerne i psykisk helsevern står sammen i kampen for best mulige tilbud, uten å nå frem hos fagfolka og pårørende. Disse tre gruppene har alle til felles at de ønsker et best mulig liv for psykisk syke. På tross av dette sitter hver gruppe på hver sin tue.

Mental Helse Stovner foreslår at faggruppene, pårørende og brukerne gjennom sine organisasjoner tar kontakt med hverandre og vurderer sammen hva som kan gjøres i kampen mot nedskjæringer i det psykiske helsetilbudet i Alna og andre steder. Gruppene kan møtes til gjensidig erfaringsutveksling og sammen utgjøre en effektiv pressgruppe.

Sammen står vi sterkere !


Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner

Det er vel viktig å få det mer frem det som skjer litt i skyggene. Det er ikke helt på det rene enda hvor mye som faktisk finnes av mentale utfordringer og det er helt klart en feiloppfatning blandt befolkningen om dette. En merket det godt da en begynte å snakke med folk og en ser jo at behovet faktisk er større enn det som ligger til grunn i dag så utfordringene er større enn det en skulle tro.

Å kjempe mot nedskjæringer er helt klart viktig og på denne fronten ville en jo på sikt spart inn betydelige summer ved å videreutvikle tilbud og heve kompetanse samt utveksle erfaringer og bringe et forskningsaspekt inn i det hele. En ser med gru på at det motsatte skjer.

Er usikker på hvilke steg en skal ta i denne kampen men helt klart at en ikke kan bli sittende på gjerdet og kikke bare. Litt er alltid bedre enn ingenting og det vil være en fordel å starte med å snakke mer om problematikken og hva som faktisk kan gjøres.

Det finnes dem som kjører ren kritikk men det vil ofte ikke komme noen vei da en heller gir alt et negativt preg. Det trengs kritikk også men om en har forslag til løsninger vil det bære lengre frem. Det er nok veldig mye kompetanse blandt vanlige mennesker også som kan benyttes til felles mål som er av det gode.