PSYKISK HELSE I SKOLEN

Veien til god psykisk helse er kunnskap og åpenhet. Psykisk helse bør bli et obligatorisk skolefag (2 timer pr. uke) i grunnskolen, ungdomsskolen og videregående.
I grunnskolen pr. i dag har bl.a. fagene fysisk aktivitet, naturfag, mat og helse og samfunnsfag fast plass på timeplanen. Hvorfor står ikke faget psykisk helse på timeplanen da alle mennesker har en psykisk helse ?
Målet med innføringen av faget bør være å lære og sette ord på tanker og følelser, bli kjent med egne følelser og å dele disse med andre. De bør også få opplæring om forskjellige psykiske lidelser og ulike reaksjonsmønstre, samt få tildelt verktøy i hvordan håndtere kriser i livet. Fagfolk og folk med brukererfaring i psykisk helsevern bør står for undervisningen.

Jeg tror faget kan bidra til større åpenhet mellom mennesker, minske frykten for ”annerledeshet”, samt motvirke fordommer mot psykiske lidelser. Innføring av faget kan også langt på vei forebygge selvmord, mobbing og bidra til å styrke toleranseevnen.

Norge har ca. 555 selvmord i året som er tredoblet av de som dør i trafikken. Psykiske lidelser koster årlig samfunnet ca. 40 milliarder kroner bare i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosiale utgifter. Om lag 225 000 mennesker står utenfor arbeidslivet p.g.a. psykiske lidelser.

Tiden er moden for å tenke forebygging. Innføring av skolefaget Psykisk helse vil utvilsomt spare store samfunnsutgifter og ikke minst viktig spare mange tusen mennesker for lidelser.
Håper politikerne tar dette på alvor og setter av plass i budsjettet til innføring av Psykisk helse i skolen.

Hei!

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Det bør absolutt vært mer psykologi på skolen
I forhold til også få et mer innsikt i andre mennesker og seg selv.
Fokuset på det fysiske i mennesket er ofte det som prioriteres,
men kanskje det blir mindre fokus på psykiske.
Det fysiske og psykiske i oss mennesker henger veldig nøye
sammen.

Vi hadde ein dag på vidaregåande som liksom skulle handle om psykisk helse.

Den dagen gikk ut på at vi måtte sjå eit elendig foredrag, for så å bli utlevert ei brosjyre som liksom skulle vise kva ei psykose var.

På slutten av brosjyra var det ei rekke symptom på kva psykose var for noko. Nesten som eit spørreskjema.

Problemet var at det spørreskjemaet var så generelt at det viste seg at mesteparten av klassen min var midt i ei psykose.

Elendige greier.

Det burde vært obligatorisk å bli opplyst om psykiske lidelsar. Då hadde vi som slit kanskje sluppe å bli møtt med fordommar på bakgrunn av avskyelige stigma knytta til lidelsane.

Eg er svært åpen om mine lidelsar (i eit forsøk på å fjerne stigmaene), og legg glatt merke til at folk skyr meg kvar gong eg seie kva eg slit med. Som om det er smittsomt.

Du har så inderlig rett i at skolene (gjerne arbeidslivet også) burde fokusere mer på å få fram forståelse og kunnskap om psykisk helse/-problem.

Svært mange i dag sliter i stillhet. Mange vet ikke at de problemene de har faktisk er mulig å få hjelp for, rett og slett fordi de ikke er opplyst om HVOR de kan få hjelp, eller HVORDAN.

Hvilket opplegg var det som var på din skole?
Var det noen som kom å fortalte om psykisk helse, eller var det en "ordinær" klassetime hvor dere såg en filmsnutt fra en som fortalte om egenerfaring?

Du som elev kan jo være med på å gjøre en forskjell, og dere har vel et elevråd (som x-antall ganger pr år har møter hvor de tar opp viktige saker som angår elevene)?
Jeg foreslår at dere tar opp slike tema som dette, og etterlyser at dere gjerne ønsker å få til slike ting.

Jeg vet at det finnes ulike organisasjoner (som f.eks. Mental Helse, MOT...) som reiser rundt til skoler og forteller om psykisk helse. Da dette dessverre koster penger, og det tar tid/ressurser, er det nok ikke alle som får dette tilbudet. I tillegg er det for liten tid som blir brukt på hver plass, og det blir mer en "rask opplysning" om noe som er utrolig bredt og viktig.

Jeg håper at dagens regjering (v/ Erna Solberg) gjør realitet i å innføre faste timer på skolen hvor psyisk helse blir tatt inn som eget fag. At vi pr. i dag fremdeles kun fokuserer på fysisk helse i skolen (når man vet at psykisk helse hører sammen med fysisk helse, og omvendt) er veldig dårlig.
Rart at man ikke har kommet lenger i 2014. Men, med tiden så tror jeg det kommer.

Du skal bare fortsette å snakke åpent om din psykiske helse, da det er kun dette som kan være med på å gjøre en forskjell. Selv om veldig mange er skeptiske til rundt dette med åpenhet (vi lever tross alt i den "perfekte" verden), så er det også veldig mange som setter pris på at nettopp slike som du TØR å være åpen. Veldig mange sitter inne med de samme tingene/problemene, og føler at ingen ser/forstår dem. For disse menneskene hjelper det at noen "snakker for dem". At de ser at det er LOV å si hvordan man har det.

Før i tiden var faktisk kreft en tabubelagt ting, samme som HIV. Kun åpenhet og det å tørre å være åpen, stå på sitt, har ført til at disse tingene i dag ikke lenger er så vanskelige å snakke åpent om som de var en gang i tiden.
MEN; siden folk er forskjellige av natur, er det også normalt at enkelte ikke føler behov, eller synes det er greit å snakke åpent ut om ting. Dette er derfor noe man bør respektere, på lik linje som at folk bør respektere de som har lyst å være åpne.

Vær den du er!
Tør å si hva du mener (alt med måte!).
Husk at de som måtte "skue" på deg ikke nødvendigvis gjør dette, men kanskje er det er mer din egen følelse?

Stå på!

Er SÅ enig. Drømmer om å vere lærer i faget livsmeistring/psykisk helse. Har trua på at det er på veg inn! Kanskje vi vert lærarar i det alle saman, så kan vi sørge for at det blir skikkelig bra innhold og ikkje noko tull :)

Er det noen som vet om det er gjort forsøk på å innføre mer psykisk helse i skolen, og hvordan ståa er rundt dette? Vi kunne jo starte en lobbyistgruppe som har som formål å få inn dette i skolen.
Og psykologer burde bli for alle, ikke bare for de som har såkalte problemer. Alle trenger vel å snakke med noen om utfordringene sine, så hvorfor ikke obligatorisk psykolog for alle en gang i uken fra ungdomsskolen? Det kunne føre til utvikling for hele samfunnet på sikt.
Følelser er vel noe vi lærer relativt lite om i skolen, så vidt jeg vet.
Konfirmasjonen kunne jo f.eks innebære at man snakket med en fagperson om utfordringer man har og har hatt i forhold til familie og det å vokse opp.Det kunne nok være veldig forebyggende.
Mvh
AM

Jeg kunne ikke vært mer enig i innlegget ditt. Det er på høy tid å innføre psykisk helse som fag i barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. Det åpner opp for forståelse av egne og andres følelser, hvordan å snakke om og å håndtere vanskelige situasjoner/lidelser. Det forebygger også følelsen av annerledeshet som du nevner og ikke minst noe av mobbing i skolene. Det er noe som heter at psykisk helse ikke skal ties i hjel - det skal tales i hjel.

Jeg er helt enig

Tusen takk for flotte innspill som gleder meg veldig. Jeg har en egen side på facebook som heter Psykisk helse i skolen og jeg har også lagt ut et opprop som folk kan signere. Håper dere finner dette. Hilsen Gunn

Dette har jeg ment i over 20 år. Det går veldig sakte fremover. Det ideelle ville være at personer med forskjellige lidelser/sykdommer besøker skolen sammen med en helsearbeider som er spesialist i det temaet som blir tatt opp. Har selv snakket til forskjellige folk, for eksempel helsearbeidere, om lidelsen min, og responsen har vært kjempebra. Folk blir mer "våken" og følger bedre med når det er en virkelig person som forteller om hvordan det er å leve med en lidelse/sykdom. Blir det bare tørre fakta, kan det fort bli litt kjedelig, særlig for de unge.

Har en nevø som er vokst opp med meg som "syk". Han har til enhver tid fått opplysninger om sykdommen min som har passet med alderen hans. Nå er han voksen, og er et godt eksempel på at opplysning virker. Psykisk sykdom verken "skremmer" han eller er en grunn for han å unngå et mennesket. Han ser personen, ikke sykdommen.

Håper noen kan ta initiativ til å Demonstrere og få til dramatisk endring av dagens Psykiatri som består av Tvang, Maktmisbruk, Nedverdigende behandlinger, mobbing, trakassering, IQ testing, stempling, masse diagnostiseringer osv osv. Dagens Psykiatri Hjelper ikke folk men stempler og er syke etter å sette diagnoser og Sykeliggjør pasientene mer enn de er.

Håper noen kan være med til å ta inaktiv til å få til dramatisk endring av dagens Psykiatri?

Er enig. Dette er et tema som ikke blir tatt seriøst nokk for å si det mildt. En ting er når det gjelder videregående fordi da vet de fleste litt mere om psykiske lidelser. Men når det kommer til barneskolen så vet man så vidt forskjellen mellom fysisk og psykiske problemer... man får rett og slett ikke vite noe om noe og det skaper ofte stor usikkerhet om "hva som er galt med meg" når ikke en gang det er an fungerende helsesøster der annenhver dag så må noen tiltak til! Husker på min barneskole så var helsesøsteren der på fredag ANNEHVER uke!?!?? Det er faktisk ikke bra nokk i det hele tatt. Nor må bli gjordt snart

Jeg er enig i at man bør ha mer om faget å mestre livet og det at alle Kan ha dårlige dager men om å prate om de forskjellige diagnosene det er jeg uenig i.det kan også få motsatt effekt å sykeliggjøre ting.Det er viktig at unge lærer om psykisk helse hvordan takle livet og at man kan ha opp og nedturer.men når det gjelder spesielt barn skal man være mye mer forsiktig.Åpenhet har også sin pris.det er ikke slik at alle som har psykiske lidelser ønsker å dele alt alle trenger vel ikke å vite alt.Man må ha en personlig grense også når er nok og hvor mye trengs det å vite.Åpenhet har konsekvenser og velger man å være åpen så må man tåle dem også.Så ja til fag som livsmestring å lære unge im følelser og tanker nei til alt dette med diagnoser og læring av alt dette kan få motsatt effekt.Dette har jo vært tema lenge og da var det jo flere psykologer som tenkte nettopp på dette med sykeliggjøring.

Ungdomslosprosjekt i skolen mener jeg har gitt mange bedre psykisk helse.
Målgruppen for losprosjektet var unge i alderen 13–16 år som er i risiko for å falle utenfor skole eller som har lite omsorg eller manglende støtte fra foreldre, og som og som har behov for oppfølging fra flere tjenester og aktører. Gjennom losprosjektet skulle ungdommene få en person å forholde seg til som sørget for tett oppfølging, og som bidro til at ungdommene klarte å nyttiggjøre seg tilbud som gis i skolen eller av andre tjenester. Losprosjektet føyer seg derved inn i rekken av en serie med nyere utviklingsprosjekter og tiltak som er rettet mot potensielt eller allerede marginalisert ungdom. Vinklingen på̊ losprosjektet, med den vekten som legges på̊ individualisert og tett oppfølging, ble valgt ut fra tidligere erfaringer som viser at dette er en hensiktsmessig tilnærming.
I alt fikk ca. 50 ungdommer (individuelt og i grupper) i mer eller mindre grad hjelp fra ungdomslosene disse årene, hvorav de fleste var mellom 13 og 16 år. I hovedsak har losene konsentrert seg om ungdomskolene, men også hatt samarbeid med videregående skole for videre oppfølging. Vi har også i enkelte tilfeller drevet med oppsøkende virksomhet der de bor med tanke på å hjelpe de med å komme i gang med en aktivitet.
Tilnærmingen til ungdommene har vært ulik i de 5 forskjellige kommunene. Noen kommuner har satset bare på individuell oppfølging mens andre har hatt en kombinasjon av individuell oppfølging og oppfølging i grupper.
Evalueringen har besvart problemstillinger på̊ både individ-, system- og samfunnsnivå. På individnivå har, naturlig nok, fokuset vært rettet mot hvordan losene har arbeidet med ungdommene og hva slags resultater som er oppnådd for den enkelte. Faktorer vi erfarer har blitt bedret med involvering av losene:
1. Bedre motivasjon for skolearbeidet og bedre faglig utbytte,
2. Tilstedeværelse på skole og aktivitet
3. Grad av tilhørighet til andre.
Losene har gitt sine vurderinger av hvorvidt ungdommene har fått en bedre situasjon mer generelt. Eksempelvis hjelp med å få i gang en aktivitet, hjelp til ulike psykiske vansker, et bedre forhold til andre ungdommer og foreldrene, hjelp til å bedre motivasjon til å komme i aktivitet og bedre tilstedeværelse på skolen
På systemnivå har vi positive resultater hva angikk mulighetene for innsats i forhold til hver enkelt ungdom. Losene var forankret i det som kan kalles førstelinjetjenesten, og samarbeidet aktivt med en lang rekke instanser både i og utenfor skolen. Losene opplevde i hovedsak at de ble positivt mottatt av andre, at de fikk gehør for den kunnskapen de utviklet om ungdommene, og at det ble utviklet konstruktivt samarbeid i enkeltsaker.
Når det gjelder resultater på samfunnsnivå, er det viktig å understreke at prosjektet ikke har vart lenge nok til å kunne gi svar på om flertallet av ungdommenes langsiktige mål, særlig om å fullføre videregående skole, ble nådd. Dette skyldes primært at så mange av ungdommene var for unge da prosjektet startet til at det hadde vært mulig å undersøke dette, særlig når vi vet at mange vil bruke mer enn normert tid på videregående opplæring.
Ungdommene som deltok i evalueringen, besvarte et spørreskjema på nett om mulig effekt av den hjelpen de fikk.
Samarbeidspartnere fikk anledning til uttalelse gjennom et opprop som ble sendt ut til alle involverte samarbeidspartnere. Essensen av oppropet er tatt med.
Etter vår vurdering viser evalueringen at losprosjektet har vært en suksess som helhet, i hvert fall på kort sikt. Mange av ungdommene hadde større tilstedeværelse i skole da prosjektet ble avsluttet og losenes oppfatning er at flere av ungdommene har fått et bedre liv og en bedre hverdag.
Som prosjektleder har jeg mye info om dette prosjekter så kom gjerne med spørsmål.