Kom over en kronikk i dag fra Aftenposten : http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4036048.ece

Jeg kjenner meg igjen i veldig mye som blir skrevet her. Synes det bare er tungt å gå ned på nav kontoret for å mase meg til å få snakket med saksbehandleren. Dessuten virker det ikke som at hun har noen interesse i å fortelle meg hva jeg kan få hjelp til.

Hva slags erfaringer har dere med Nav?

Min erfaring med NAV er at de følger regelboka til punkt og prikke. Jeg ser ingen har svart her før meg. Det er sikkert fordi alle leter etter støttende ord å komme med, men ikke finner det.
Det eneste rådet jeg kan komme med er at du tar jobben fra NAV og selv finner ut av hva du har krav på. Det finnes mange alternativer å støtte seg til. Arbeids-avklaring, yrkesrettet attføring osv... Fastlegen kan være god hjelp her. Bare stå på hvis du klarer og husk at det ER deres jobb å hjelpe deg.

jeg kan bare si en ting: jeg syns nav er dårlig på å informere på hvilke rettigheter man har! man mp selv grave og spørre og være aktiv har jeg funnet ut!!!
hadde jg bare vært flinkere til å ta tak i ting selv.... så hadde jeg ikke nok sittet her, og hadde jeg bare kjempet på å gjøre noe med min situasjon.
jeg ble ikke informert av noe, nesten. bare ble med på ett kurs...
det virker som om det skal være vanskelig å få snakke med saksbehandleren,, at man må føsrt gjennom en annen person før ,man får snakke, og virker som hun vil ha minst mulig kontakt spørr du meg...
nei skal man komme noe her iverden må man ta tak i selv og gjøre noe selv..

Jeg har ikke vært innom nav.Vet bare at man nesten må studere bedrifta i ukesvis for å forstå noe av den :) Ja, en må gjøre alt selv..

Hei

Jeg har forløpig bare god erfaring med nav. Der har jeg hatt samme saksbehandler hele tiden - i halvannet år - å hu ordner opp for meg, svarer fort når jeg tar kontakt og hun tar jevnlig kontakt med meg for å høre hvordan det går. Er det noe så ordner hun opp raskt. Jeg er kanhenne heldig for jeg er veldig fornøyd med hjelpen jeg har fått fra nav :)

Det lønner seg å sjekke opp hva man selv har krav på, på nett o.l. De ønsker å gi fra seg så lite penger som mulig, derfor er de så dårlig på å informere om våre krav og rettigheter. Etter jeg fikk barn, var det f.eks mye jeg hadde krav på som jeg ikke visste om. Men dette måtte jeg selv ta opp..

Bruk litt tid på å sett deg inn i loven. Veldig nyttig å vite hva du faktisk har krav på :)

Redigert av administrator: Fjernet nettadresser

Man må være frisk for å være sykemeldt.

Jeg har vært så syk at jeg ikke klarer å ta vare på meg selv. Familien min har måtte passe på så jeg får i meg medisinene mine og mat. Da er det ikke lett å få brev fra NAV om at man må i møter for å kreve sykepenger. Synd å måtte gi opp hjemmet sitt fordi man er syk. Heldigvis har jeg en god sjef som har hjulpet meg og familien min som har snakket mye med både arbeidsgiver og NAV. Uten dem hadde jeg endt opp på sykehus uten en anelse over livet mitt.

Det er synd ikke NAV tar alvorlige sykdommer med et gram medfølelse. Men jeg forstår jo at systemet må fungere på en måte, ellers blir det enda mer surr enn det det allerede er!! Jeg tror at siden mange utnytter systemet vårt her i Norge, så blir mistanker og dobbeltsjekking av personer også litt ubehagelig for folk som faktiskt har krav på rettighetene sine.

Jeg har kranglet med de før da jeg var sykmeldt over lengre tid...-var inn og ut av sykehus, og hadde da en fast jobb(og sjef) jeg måtte snakke med og ikke kunne være på.. Det ble papirer borte etter at sykehus eller jeg hadde levert dem til nav..- men ingen visster noe og ingen hadde skyld i noe..Den som måtte ordne de på nytt var meg selv..- ikke så moro når det var oppdaget en svulst og hørt mistanken om kreft pluss pluss.. ! Om jeg ikke hadde hatt samboer da, så hadde jeg heller ikke fått betalt regninger mm..! -ca to mnd gikk før jeg fikk sykepengene!
Nå så har jeg ingen jobb, og gått leeenge- mye pga psykiske ting som har hopet seg mer opp etter at jobben jeg hadde ble lagt ned. Har ofte måttet finne ut av ting selv, og har vel heller ikke orka særlig kontakt bestandig..Ikke fordi jeg er lat, men fordi det ofte kan være ekstra påkjenning å stadig møte en "ovenfra og ned"- holdning uten møte noen som er skikkelig opptatt av å hjelpe meg sånn jeg er- som en person- ikke som en som kun blir satt i bås eller sett på som "ikke gidder" eller ikke gjør nok! Har jeg lurt på noe så er det ofte ingen som kan gi et klart svar der og da, eller ingen som har noe med noe å gjøre akkurat da( når du kommer til et felles tlfnr som er for hele landet attpåtil om du ringer.) Vil nødig ha kontakt med dem fordi så mange av de gir meg mer lav selvfølelse enn det jeg hadde fra før..-særlig med å være gjerne litt sure og ofte dømmende! -Men noen ganger så må man jo...De er fryktelig "firkanta" de fleste, og de færreste kan bevege seg så vidt utafor "den trange boksen" .. Men må også sies at jeg et par ganske få ganger også har møtt noen som har vært litt mer menneskelig..- og håper virkelig det blir fler av dem!

Jeg har stort sett hatt positive erfaringer med NAV. Eller, jeg har hatt veldig få negative erfaringer med dem.
Det har nok en del å gjøre med at jeg mesteparten av sykemeldingsperioden og store deler av tiden på AAP har hatt ting på gang selv, vært hos behandlere, under utredning, osv. Hovedproblemet med NAV er vel selve systemet, den store pågangen de opplever, det firkantede regelverket deres og den store gjennomtrekken blant de ansatte der.

Jeg er veldig enig i at man skal være ganske ressurssterk for å klare å stå i det systemet når man blir syk. De evner ikke å gjøre så mye konkret for en, og selv om man ikke har forutsetninger for å orke, prestere eller utrette så mye, sendes man ut i tiltak. Uansett om tiltaket er særlig formålstjenlig eller ei - ut i tiltak må man, fordi systemet krever det. Selv om man skulle være heldig og ha en veileder som forstår en, og ikke lar seg dominere av skepisen som virker å være grunninnstillingen deres, virker det som de har veldig lite rom for å manøvrere og bruke skjønn i enkeltsaker.

Det er problematisk å stadig få byttet veileder, fordi man da på nytt må begynne å forklare situasjonen sin, og krysse fingrene for at man blir forstått og sett. Jeg hadde ganske nylig mitt første møte med min fjerde eller femte veileder. Han virket oppriktig interessert og sa seg enig i at vi skulle ha fokus på helse fremfor jobb. Jeg berømmet ham for det, og sa jeg satte pris på det. Han følte da tydeligvis det var nødvendig å understreke at han ikke nødvendigvis ville få anledning til å være så tilgjengelig og aktiv som han skulle ønske.

Jeg har og stort sett positive opplevelser med nav. De er flink å hjelpe med penger, selv om kun pengehjelp kommer du ingen vei.

Jeg er i alle fall økonomisk sikret
Selv om alt annet er et kaos.

Det er da noe.
Får gratis tannlege behandling å. Så heldig er jeg med nav på toppen. Eneste I Norge er pengehjelp men det er sånn verden er utviklet seg som.

Var innblandet ppt iløpet av skole men jeg var ikke noen som trengte hjelp. Det var kun skole som så problemer oppi halsen. Klassekamerater var det motsatt med, de så meg som alle andre og ikke noe galt med. Jeg var typisk flink pike, møtte alltid opp, lite fravær. Lærere ser ikke alt heller. De ser det i timen, men var mye på fritiden med venner som dem ikke så.

I det siste har jeg oppdaget at det er yrker eller noe jeg vil bli og jobbe med som jeg ikke tenkte på som 20 åring. Det er dessverre for sent nå og det passe Nok ikke for meg. Vil aldri få til noe. Gjør kun feil
så da er det best at jeg er uføretrygdet resten livet. Passiv deltaker i livet. Noen må være det å. Til og med lege sa imot når jeg sa noe jeg kunne tenke meg å jobbe med. Jeg passer ikke heller I butikk som andre og har sagt. Født helt uten evner og verdi.

Positivt med nav er at det er bra at alle vi som er nav klienter sikrer jobb til de som jobbe i nav då.

Hadde det ikke vært for nav klienter ville konsulentene der ikke hatt noe jobb og arbeidsledighet kunne vært større til lands.