Har opplevd dette å lurer på om noen har vært igjennom det samme her?

usikker på hva du mener..
er dette en nyhetssak ?

Jeg spør meg selv ofte om jeg ville stått i en slik sak med å gå igjennom tingretten å lagmannsretten hadde jeg vist hvor tungt å ensomt det var.
Det er jeg usikker på.
Hvor følelsen av å ikke bli ivaretatt i en så omfattende sak har satt sine spor.
Selvom med bistandsadvokat så følte jeg meg kun som en klient å så veldig alene.
Jeg følte meg på tiltale benken i vitne boksen når han som tiltalt satt der med sine advokater som kryss forhørte meg å nesten ble ufine.
Det kjentes så urettferdig ut da han som hadde gjordt meg så mye vondt å jeg da måtte føle for å forsvare meg.
Redselen for å ikke bli trudd da alt en sier blir vrengt å snudd på der en står med klumpen i halsen når en forteller.
Minner som vekkes til live igjen.
Tilliten som er svekket så hardt fra før.
Det å gjøre det som er rett for da alikevel føle seg så tom innvendig.
Vil jeg tørre å si ifra om jeg skulle vært uheldig å havne utfor noe igjen.
Eller er det bedre å gjemme seg bort i hjemmet hvor en da ikke blir sett. Gjemt vekk fra det sosiale livet utenpå hvor en da ikke havner i uheldig situasjoner fordi hjemmet blir et fengsel til slutt.
For jeg har jo opplevd det,det har jo skjedd.
Hvordan kan jeg føle meg trygg på at det ikke skjer igjen?

Makten denne politimannen hadde over meg i mange år.
Tilgangen han hadde til sjela å kroppen min som vil ta meg år å repare.
Skittenheten å kvalmen som brer seg over meg som et teppe å kveler meg litt om litt.
At kroppen min bare var en ting alle kunne benytte seg av.
Når han kan,da kan hvem som helst.
Den hadde ingen verdi lengre.
Jeg var verdiløs.!
Når du som politimann har denne type makt så er jeg sjanseløs mot verden.
Selvom du ble dømt å noen av oss ofrene ble trudd, så sitter jeg igjen med så mange ubesvarte spørsmål.
Hvorfor meg?
Hvor i livet ville jeg vært om du bare hadde latt meg være i fred?
Jeg var gjeldfri etter år med gjeld etter far til min sønn som var av utenlandsk opprinnelse som truet meg å min sønn på livet i mange år.
Jeg var ansvarlig for dette da han ikke var norsk statsborger.
Jeg har brukt hele livet på å beskytte min sønn å gi han trygghet å rammer.
I 2016 ble jeg endelig gjeldfri etter å ha fått rettferdsvederlag fra staten.
Endelig kunne livet vårt begynne igjen.
Jeg sliter med ptsd pga traumer å overgrep å har vært sårbar hele livet selv da politimannen startet med meg.
Jeg hadde bearbeidet å jobbet hardt med meg selv i behandling å var nesten ferdig behandlet.
Jeg skulle endelig kjøpe meg en bolig å gi barna mine å meg selv en trygghet å framtid,ikke minst en ny start på livet.
Ikke driver jeg med rus eller andre ting.
Jeg er kun en mor som har opplevd livets motgang dag ut å dag inn.
Den jenta som kun ønsker andre godt å vil hjelpe alle på bekostning av seg selv.
Så kommer en politimann inn i livet mitt som skal være en trygghet å ikke minst en tillitsperson.
En beskytter for de som opplever å bli truet eller skremt av folk.
Men det blir brukt mot meg på værst tenkelig måte.
Han var ingen av de delene.
Han sa jeg var en ressurs for samfunnet at jeg bidro til å gjøre verden bedre.
Da jeg viste om noe som ble brukt som press middel tilbake.
Jeg var fanget i et nett jeg ikke kom meg ut av.
Kroppen min var nå hans i bytte mot hjelp å trygghet.
Grusomme ting jeg måtte sjekke ut for han som har satt seg arr som er for å bli.
Ting jeg ikke har delt med noen da skammen er for stor.
Det gikk så langt at tausheten å smerten jeg satt med gjorde at jeg mistet familie å venner.
Da de ikke forstod hva som foregikk rundt meg.
Jeg utsatte meg selv for vonde ting å farlige situasjoner da det hadde jo ingen betydning.
Da en trygghet i en politimann ikke gir trygghet-hvor er tryggheten da?!
Jeg kunne ikke si noe til noen om hva som foregikk.
Da ville det jeg hadde gitt av info komme ut å mitt navn offentligjordt.
Jeg blir aldri trygg igjen.
Alltid sett meg over skulderen med en ex mann som truet meg å min sønn på livet-vold.
En politimann som skal beskytte oss svake i samfunnet kler av seg å forsyner seg av hele min kropp å sjel for hjelp å falsk trygghet jeg mottar.
Jeg mistet meg selv da jeg møtte veggen hardt til slutt.
Jeg gav opp.
Det raknet rundt meg å jeg opparbeidet meg ny gjeld med lovnader fra han om en bedre framtid.
Rettigheter jeg hadde og fortid jeg måtte grave i på nytt igjen.
Da slike ting som dette kunne han.
Men det var en stor løgn for å gi meg håp etter håp.
Selv når jeg ble skadet i en trafikk ulykke tok han over saken fra et annet distrikt å lå med meg når jeg var på sterke smertestillende.
Selv om rettferdigheten seiret til slutt å vi ofrene ble trudd i retten to ganger.
Så skulle jeg så inderlig ønsket jeg kunne følt meg trygg igjen.
Da tilliten min til andre vil ta år å bygge opp igjen .

Jeg kjører fortsatt rettssak i hodet mitt selvom den er over.