MEDLEMMENE PÅ GRASROTA SKAL OGSÅ HØRES OG SEES


Jeg har ingen tittel å vise frem, men jeg har så mye annet å vise frem. Jeg har engasjement, helse, glede og entusiasme. Når skal vi trofaste grasrotslitere få anerkjennelse og bli løftet opp i lyset på lik linje med statusfolka ? Vi er mange, mange.

Mange med meg er mektig lei av at folk med titler, posisjoner og kjendisstatus stadig får dominerer i mediebildet. Trofaste slitere på grasrota som virkelig bidrar blir ofte stående i skyggen, og det er så urettferdig.
Ganske nylig fikk jeg to tidsskrifter fra to humanitære organisasjoner som arbeider for likeverd og respekt og for at «svake stemmer også skal høres». I begge bladene var samme professor avbildet på førstesiden. I den ene organisasjonen hvor jeg selv har deltatt aktivt i årevis vet jeg at mange trofaste medlemmer som har bidratt frivillig for organisasjonen i mange år, sjelden eller aldri har fått en spalteplass.

I SOS 2013 nr. 3 – innlegget «Diskriminerer diskrimineringsombuet ? Likestillingsombud Sunniva Ørstavik fikk inn sitt innlegg uavkortet. Gunn Pound fra Stovner derimot fikk sitt innlegg forkortet. Det er forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker. At dette skjer i et medlemsblad i regi av Mental Helse som bygger på grunnverdiene LIKEVERD – RESPEKT – ÅPENHET er et paradoks Mange av statusfolka som har fått rikelig med spalteplass har aldri bidratt med hverken medlemskontingent eller frivillig arbeid til organisasjonen.


Jeg foreslår at redaksjonen i SOS tar en titt på hjemmesidene og facebooksidene til lokallagene rundt om i landet. Da vil de garantert finne masse spennende som skjer på grasrota som er organisasjonens grunnmur. Er det en god ide om vi trofaste grasrotslitere i lokallagene rundt om i vårt langstrakte land fikk spalteplass i SOS ? For 2012 var undertegnede den første som fikk utdelt ildsjelprisen i Mental Helse. Ikke et ord om dette i SOS.

Vi lever i Norge som er et demokratisk land med ytringsfrihet som betyr at alle stemmer skal høres. I mange humanitære organisasjoner som jobber for at "svake stemmer" også skal høres, ser vi stadig at professorer, direktører, folk i høye stillinger og posisjoner , statssekretærer, statsråder og de som er nært beslektet med fiffen m.fl. får masse heder og ære pluss stor plass i mange medier. Det er mye lettere for en bankdirektør å få trykket en kronikk i en riksavis enn en feier.

Å bli sett er et grunnleggende menneskelig behov. Mange får psykiske problemer, fordi de ikke blir sett. Verdensdagen for psykisk helse i 2014 har følgende tema : Hverdagsstress og psykisk helse – Se hverandre – senk skuldrene. Så lenge vi er vitne til den urettferdigheten som «seriøse» humanitære organisasjoner støtter opp under, greier vi ikke å senke skuldrene.

Alle skal sees - uansett rang. Om du er høy eller lav, stor eller liten. Vi som ikke har titler å vise til har også masse vettugt å si - vi må bare få slippe til. Dette handler om holdninger til våre medmennesker. Å snu denne trenden handler om en holdningsendring . Jeg har begynt. Blir du med ?

Gunn Pound
Grasrotmedlem