L I V E T

E T T E R

ARBEIDSLIVET




1
Rapporten bygger på mine dagboknotater, korrespondanse med viktige instanser og er en fortsettelse av rapporten ”Hva gjør vi neste gang”.
Drøyt to og et halvt år er gått siden 5. august 2008 som ble min siste dag i arbeidslivet. For noen begynner livet ved de 40, for andre ved de 50, men for meg begynte livet etter arbeidslivet. Forventer du en ”Stakkarsmeghistorie” må jeg dessverre skuffe deg. For dette er en kamp for rettferdighet – en kamp for at mennesker med psykiske og fysiske funksjonshindringer skal bli inkludert i arbeidslivets mangfold.
Rapporten er anonymisert da planen er å bruke den i undervisning på HMS-kurs, kurs for verneombud, tillitsvalgte, ledere, NAV og i arbeidslivet ellers.


6. august 2008 – Min første dag etter arbeidslivet

Som beskrevet i rapporten ”Hva gjør vi neste gang”, var jeg 100% sykemeldt i en måned og forsøkte meg deretter på 50%. Etter to uker på 50% ble jeg enda dårligere da jeg ikke fikk noe omsorg og ivaretakelse som er et krav i arbeidsmiljøloven. 6. august ble jeg igjen 100% sykemeldt for depresjon (bipolar lidelse).


8. august 2008 – Personalkonsulenten i Etaten ringer

Hun bruker god tid, viser omsorg og spør hvordan jeg har det. Noen dager tidligere hadde jeg fortalt leder, kolleger og personalkonsulenten at min depresjon ble utløst av stresset i arkivet og vanskelige arbeidsforhold. Bl.a. sier hun ”Personal- sjefen og jeg vil gjøre alt vi kan for å forhindre at du faller ut av arbeidslivet.”
Hun gir meg time hos bedriftslegen 13. august og råder meg til å være åpen og ærlig og fortelle alt som plager meg.


13. august 2008 – Mitt første møte med bedriftslegen

Jeg følger personalkonsulentens råd og forbereder meg godt til møtet. På forhånd hadde jeg satt opp punkter som er utdrag av rapporten ”Hva gjør vi neste gang”.
Under møtet uttrykker jeg sterkt ønske om omplassering til annet arbeid og en annen enhet da jeg ikke maktet presset og stresset i arkivet. Gjennom mitt ansettelsesforhold i Etaten er jeg kjent med at mange gjennom årenes løp har fått tilbud om omplassering til andre avdelinger, (noen til og med omplassert flere ganger). Vi blir enige om at han tar en prat med min leder for arkivet før neste timeavtale om 3 uker.


2

Oppklatringen fra depresjonens dal starter

Nå legger jeg jobbproblemene i skuffen og starter mitt langsiktige prosjekt ”Oppklatring fra depresjonens dal”. Helt fra speiderdagene har jeg vært en stor naturelsker og søker nå ut i skog og mark med gode venner og av og til alene blant glitrende vann og tjern med gjenskinn av trær. Gleder meg over soppen som titter frem blant mose og lyng. Fyller kurven med fåresopp, kremler, skrubb, kantareller, steinsopp og piggsopp. To ganger i uka besøker jeg Jesperud aktivitetssenter (et aktivitetshus i Stovner bydel). Der er det så godt å være, for der er ingen annerledes og alle er inkludert. Her driver jeg lokallagsarbeid for Mental Helse Stovner og får fantastisk god støtte fra daglig leder på Jesperud. Jeg oppdager at disse aktivitetene er helsebringende og føler meg nå mer inkludert i samfunnet utenfor arbeidslivet enn da jeg var innenfor arbeidslivet.


Utover høsten 2008 – Flere besøk hos bedriftslegen – Min arbeidsgiver Etaten står på sidelinja – hvilke interesser ivaretar bedriftslegen (?)

Bedriftslegen har hatt en samtale med min leder. Han forteller bl.a. følgende :
”Leder er veldig fornøyd med jobben du utfører, men du tror ikke helt på det han sier. Du er jo heldig som har en jobb, og det er ikke alle forunt. Stort og fint kontor har du også. Du kan jo leve med hans luner. Kan det være at du har for høye forventinger til leder”. Videre forteller han at omplassering ikke blir aktuelt da det er i arkivet jeg hører hjemme med min gode arkivkompetanse. Han foreslår et møte med leder og meg på hans kontor.

Jeg er tydelig på at det kan blir svært vanskelig å gå tilbake til arkivet da min helse ikke hører hjemme der. Min magefølelse forteller at det var stresset med uforutsigbarheten i arkivet samt en svært vanskelig personkjemi med leder som utløste depresjonen. Denne magefølelsen fikk jeg bekreftet fra min psykiater på Grorud DPS noen uker senere. Jeg hadde mistet all tillitt til leders evne og vilje til å skape en trygg og stabil arbeidssituasjon som kunne bygge opp min psykiske helse. Hvorfor sendte han meg ikke en koselig oppmerksomhet ?

Jeg ble både skuffet og overrasket over bedriftslegens manglende forståelse for sammenhengen mellom mistrivsel og uhelse og trivsel og helse. I alle medier hører og leser vi at vantrivsel på jobben øker sykefraværet betraktelig. Som tidligere verneombud og ansatt i en bedriftshelsetjeneste, vet jeg at bedrifts- helseteamet er dyktig på det fysiske arbeidsmiljøet som inneklima, støy, riktige arbeidsstillinger, belysning m.m. Videre vet jeg og mange med meg at bedriftshelsetjenesten er kjøpt og betalt av arbeidsgiver. Hvis ikke en
3
bedriftshelsetjeneste leverer tjenester etter arbeidsgivers ønske, kan arbeidsgiver si opp avtalen og inngå ny avtale med en annen bedriftshelsetjeneste. Dette har jeg fått bekreftet på telefon med arbeidstilsynets svartjeneste. For det andre vet jeg at bedriftshelseteamet mangler spisskompetanse på psykiske lidelser. På www.mediteam.no/bedriftslegen.htm om Kompetansekrav for bedriftslegen ser vi at psykiske funksjonshindringer er utelatt. Videre viser jeg til nettinnlegget til Ebba Wergeland overlege i arbeidstilsynet : ”Bedriftsleger siler jobbsøkere”. Flere bedriftshelsetjenester bruker adskillig tid på å sile vekk arbeidstakere. Det er arbeidsgiverne som ber om dette, først og fremst i forbindelse med ansettelse av nye folk sier Ebba Wergeland. Hvilken garanti har man for at bedriftshelse – tjenesten ikke brukes til å støte ut uønskede medarbeidere ?

I mine møter med bedriftslegen ble hverken mine interesser og rettssikkerhet ivaretatt. Da jeg ikke fikk tilbud om annet egnet arbeid i Etaten, måtte jeg fortsatt være sykemeldt. Leder ringer av og til og spør hvordan det går. Han nevner ingenting om tilrettelegging.


19. desember 2008 – Dialogmøte på NAV

Tilstede : Saksbehandler i NAV, min leder, personalkonsulenten, bedriftslegen og jeg. Vil nevne at bedriftslegen blir presentert som oppfølgingsansvarlig (ut i fra min tolkning av arbeidsmiljøloven har jeg forstått at arbeidsgiver/leder selv har oppfølgningsansvar, men at bedriftshelsetjenesten skal fungere som rådgiver.
Arbeidsgiver har følgende forslag : De vil hjelpe meg med overføring av stillingen min til Jesperud aktivitetshus (som drives av Oslo kommune), og at dette skulle skje ved at NAV bidrar med lønnstilskudd. NAV underretter oss om at en slik løsning ikke er mulig. Skulle stillingen overføres internt i Etaten ville dette gått greit.
Arbeidsgiver er tydelig på at de er fornøyd med arbeidsinnsatsen min. De er også orientert om at jeg vantrives i Etaten. På spørsmål fra NAV om en intern omplassering er mulig, svarer personalkonsulenten at de ikke har noe å tilby.

I ettertid har jeg tenkt : Hvorfor drøftet ikke arbeidsgiver tiltak som kunne bidra til at jeg ville trives ? I Etaten vet jeg at mange har blitt omplassert gjennom årenes løp. Mitt inntrykk av dialogmøtet er at arbeidsgiver ønsker å kvitte seg med en ”brysom medarbeider”.




4
Julen kommer med sine gleder

Men julehilsningene eller blomstene fra Etaten kommer ikke. Er de forsvunnet i juletrafikken eller bekrefter deres uteblivelse at jeg er uønsket i Etaten ?
Jeg legger de vonde tankene i skuffen, og tar del i julens mange gleder med familie, venner, kino, Københavntur og nyttårsfeiring på Sørlandet.
2009 – Ett nytt år kommer med nye muligheter

Mitt nyttårsfortsett blir å fortsette likestillingskampen for mennesker med funksjonshindringer. Jeg skriver ”Nyttårsønske – Åpenhet om psykiske lidelser” som blir publisert i lokalavisen Akersavis-Groruddalen. Her ser du innlegget !

NYTTÅRSØNSKE – ÅPENHET OM PSYKISKE LIDELSER

Visste du at folk med psykiske lidelser er en stor og skjult gruppe som svært ofte ofte utsettes for diskriminerende holdninger i samfunnet og som sjelden eller aldri får plass i diskrimineringsdebattene ?

Stovner Mental Helse `s nyttårsønske er full åpenhet om psykiske problemer og full aksept av mennesker som sliter psykisk. Statistikken viser at hver tredje nordmann i løpet av livet vil trenge hjelp av helsevesenet grunnet psykiske helseproblemer. I Stovner bydel utgjør dettet ca. 9 667, dvs. en tredjedel av Stovners befolkning som utgjør drøyt 29 000.

Pr. i dag er drøyt 336 000 mennesker i yrkesaktiv alder uføretrygdet. En tredjedel av disse er erklært arbeidsudyktige p.g.a. psykiske lidelser. Lokallaget ser det som en stor og viktig utfordring at så mange med psykiske helseplager står utenfor arbeidslivet. Vi tror at antallet sykemeldte og uføre grunnet ovennevnte problemer kunne vært redusert betraktelig om arbeidslivet i praksis hadde vært mer inkluderende. I dag er arbeidslivet inkluderende på papiret og i festtaler. Mange arbeidsplasser har ikke rom for annerledeshet og da er veien til utstøtning svært kort.

Den beste medisinen mot utstøtning fra arbeids- og samfunnsliv er opplysningsvirksomhet og åpenhet om psykiske helseproblemer.

Stovner Mental Helse ønsker å ta konsekvensen av dette og vil i begynnelsen av mars starte temakafe en gang i måneden med fokus på og folkeopplysning om psykisk helse.

Husk ! Alle mennesker er likeverdige og alle har krav på respekt uansett etnisk opprinnelse, funksjonshemninger, alder m. Flere.
5
Lokallaget håper at året 2009 vil bringe oss fremover i kampen mot fordommer, uvitenhet og diskriminering av mennesker med psykiske lidelser. Vi har begynt. Blir du også med ?

Godt nytt år !
Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner
Jeg mottar en hyggelig mail fra bedriftslegen. Flott innlegg !


Våren og sommeren 2009 kommer – Ingen livstegn fra Etaten

Ingen tilbud om tilrettelegging el. omplassering. Jeg våkner stadig mer og mer fra depresjonens dal og oppdager at det er bedre å være lykkelig utenfor arbeids- livet enn ulykkelig innenfor. Er aktiv som leder av Venneklubben Mangfold og Mental Helse Stovner og skriver stadig innlegg om Arbeid og psykisk helse og om funksjonshemmede som står utenfor samfunnslivets mangfoldspolitikk. I dette arbeidet får jeg stadig oppmuntringer og støtte fra bedriftslegen.


Juli 2009 – Vilje viser vei

Jeg er heldig og får plass i Vilje viser vei og får en dyktig og forståelsesfull saksbehandler. Nå er jeg 57 år og mottar rehabiliteringspenger da sykepengene opphørte 1. juli 2009. Vi er enige om at arkivyrket er for stressende i forhold til min psykiske helse og dette er helt i samsvar med det min psykiater skrev i sin epikrise. Å gå tilbake til Etaen er helt utelukket da de ikke er innstilt på å hjelpe meg (med bedriftslegens velsignelse) til å finne annet egnet arbeid pluss at jeg ikke føler meg velkommen tilbake. Å omskolere meg til et yrke som jeg kan mestre helsemessig er lite hensiktsmessig da jeg har så få yrkesaktive år igjen. Vi blir enige om å søke uføretrygd. Får jeg dette innvilget kan jeg bruke tiden på likestillingskampen for oss med funksjonshindringer.


August 2009 – Rapporten ”Hva gjør vi neste gang” er ferdig

Sender den elektronisk til personalkonsulenten i Etaten. Samme dag ringer hun, og vi har en oppløftende og koselig samtale. Hun sier bl.a. følgende : Rapporten din er veldig god, jeg tar av meg hatten for deg, og jeg har lært så mye av deg. Det er så ille at et så fantastisk menneske som deg skal ha hatt det så vondt her. Bedriftslegen ga også god tilbakemelding.


6
Desember 2009 – Får en koselig mail fra tillitsvalgte i Etaten

Jeg sender han rapporten og får en hyggelig mail som lyder slik

Hei Gunn.
Beklager at dette svaret kommer så sent.Men jeg har brukt mye tid til å tenke på hva jeg skal skrive til deg.
Jeg fikk meg litt av en overraskelse når jeg fikk mailen fra deg. Trodde du fortsatt du var ansatt her i etaten. Er du helt ute av vårt system nå? Da bør du ta kontakt med, for da skal du ha kontigentfritak med fulle rettigheter.
Jeg har tenkt veldig mye på deg Gunn etter jeg fikk mailen. Hva kunne jeg ha gjort annerledes, var jeg ikke våken nok? Vi hadde jo noen samtaler om arkivet ledelsen og da trodde jeg at det var ordnet opp i de problemene som var der. Men som jeg nå skjønner så ble det vel bare tyngre og tyngre for deg å gå på jobb. Den mailen jeg fikk var en real tankevekker for meg. Vi (de som er rundt oss)/ jeg er altfor redde / uoppmerksomme på dette med psykiske lidelser. Der kunne vi blitt bedre, så du åpnet øynene mine for nettopp dette. Takk for at du sendte med rapporten du har skrevet.
Beklager at det gikk slik med deg Gunn, og at vi ikke tok bedre vare på deg mens du var her.
Er det noe du lurer på så vet du at jeg er å treffe på tlf
Ønsker deg en hyggelig Jul og Ett Godt Nytt År.
PS. sender med en julehilsen

Hilsen tillitsvalgte (anonymisert)


Februar 2010 – Varsling til Arbeidstilsynet

Likestillingskampen fortsetter. Utdrag av mitt brev til Arbeidstilsynet.

Varsling – Har min arbeidsgiver Etaten overholdt arbeidsmiljøloven ? Med dette ønsker jeg å varsle om at Etaten etter min oppfatning ikke har overholdt tilretteleggingsplikten ved min sykdom. Jeg er en av mange tusen som er falt ut av arbeidslivet grunnet mangelfull tilrettelegging. Målet med varslingen er å
8
sette søkelys på Etatens rutiner for oppfølgning ved sykefravær, tilrettelegging ved sykdom og konflikthåndtering. Jeg ønsker å bane veien for nestemann. Ønsker også å belyse et stort samfunnsproblem som rammer svært mange. Etter min mening har Etaten overlatt ansvaret for oppfølgningen av mitt fravær til bedriftslege. Vedlegg: min rapport pluss en rapport fra en tidligere vikar i Etaten.


April 2010 – Brev fra Arbeidstilsynet – Svar på varsling

Utdrag av brevet : Arbeidstilsynet viser til ditt brev hvor du varsler om at din arbeidsgiver etter din vurdering ikke har overholdt sin tilretteleggingsplikt da du var syk. Det fremkommer av brevet at du mener at arbeidsgiver i praksis overførte ansvaret for oppfølgningen av deg til bedriftshelsetjenesten.

Arbeidstilsynet påpeker at arbeidsgiver har en plikt til å legge til rette slik at arbeidstakere kan fungere i arbeidslivet, både når det gjelder fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Arbeidstakere med ulike helseforutsetninger skal med tilrettelegging kunne være i arbeid. Videre viser de til paragrafer i arbeidsmiljø- loven. Arbeidsgiver kan søke sakkyndig bistand fra f. eks. bedriftshelsetjenesten i sykefrværsoppfølgningsarbeidet, men ikke overlate ansvaret for oppfølgningen til andre. Arbeidsgiver skal sørge for kontinuerlig oppfølgning av sykemeldte ved hjelp av ulike tiltak. Arbeidstilsynet bemerker at i praksis handler sykefraværsoppfølgning både å følge de lovpålagte kravene i arbeidsmiljøloven,
MEN OGSÅ Å VISE MEDMENNESKELIGHET IGJENNOM BLANT ANNET OMSORG OG IVARETAKELSE.

Arbeidstilsynet betrakter henvendelsen din som et tips om hvilken virksomhet Arbeidstilsynet bør prioritere å føre tilsyn med når vi skal kontrollere om virksomhetene arbeider systematisk med forebygging og oppfølgning av sykefravær. Arbeidstilsynet vil ta dette tipset med i det videre arbeidet.
Vi ønsker deg lykke til videre.











9
1. juni 2010 – Varsling til Oslo kommunes Varslingsmottak

Likestillingskampen fortsetter. Her kommer brevet til kommunens varslingsmottak .

Varslingsmottaket
i Oslo kommune Oslo 1. juni 2010


VARSLING OM ETATEN I OSLO KOMMUNE – JEG ØNSKER Å MELDE FRA OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD

Jeg vil varsle om at Etaten som arbeidsgiver etter min oppfatning ikke har fulgt HMS-reglene om forebygging og oppfølging av sykefravær. Jeg mener også at de ikke har overholdt arbeidsmiljøloven ved å vise til alt det de ikke har gjort. Etaten er en kommunal etat med IA-avtale.

Viser til fyldig dokumentasjon som følger vedlagt.

Redegjørelse for varsling internt og eksternt

- Varsling til min nærmeste leder om vanskelige arbeidsforhold (seksjonsleder i arkivet) via medarbeidersamtaler i 2006, 2007 og 2008.

- Varsling til personalkonsulenten februar 2007- Hun råder oss (tre medarbeidere til å be om et møte med underdirektøren som er vår sjefs overordne ).

- Varsling til underdirektøren februar 2007- Vi er tre medarbeidere som går sammen.

- Varsler HMS-konsulenten i desember 2007.

- Varsler personalsjefen i august 2008

- Varsler bedriftshelsetjenesten august 2008

- Varsler fagforeningen desember 2009. De støtter meg på at jeg varsler Arbeidstilsynet.

- Varsler Arbeidstilsynet februar 2010.

Vedlagt følger : Mitt brev til Arbeidstilsynet datert 25.02.10 med 7 vedlegg.
Brev fra Arbeidstilsynet datert 20.04.10 pluss rapport fra en
tidligere vikar i Etaten og rapporten Hva gjør vi neste gang”

Med vennlig hilsen

Gunn Pound


10
Samme dag får jeg innvilget uføretrygd.


30. juni 2010 – Melding fra Oslo kommunes Varslingsmottak

Ditt varsel av 1. juni og 21. juni er mottatt hvor det bl.a. varsles om at Etaten som arbeidsgiver ikke følger HMS-reglene. Din henvendelse med vedlagt dokumentasjon er oversendt overordnet Byrådsavdeling til utredning. Når saken er ferdig behandlet vil du få tilbakemelding om utfallet i saken.

Jeg ble utrolig glad og lettet for at saken ikke ble henlagt. Både likestillingskampen for mennesker med funksjonshindringer og jeg blir tatt på alvor.


25. juni 2010 – Klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillingskampen fortsetter. Brevet til lyder slik

Likestillings- og
Diskrimineringsombudet Oslo, 25. juni 2010


KLAGE – JEG ER BLITT DISKRIMINERT AV ETATEN SOM ARBEIDSGIVER – GRUNNET NEDSATT FUNKSJONSEVNE

Jeg vil med dette klage på min arbeidsgiver Etaten for diskriminering. Gjør oppmerksom på at Etaten er en kommunal IA-bedrift.
I dag mottar jeg uføretrygd og kunne vært i jobb hadde jeg fått riktig tilrettelegging.
Diskrimineringen går ut på alt det de har unnlatt å gjøre for at jeg skulle være i stand til å fungere i jobb. Gjennom mitt ansettelsesforhold er jeg kjent med at andre i Etaten er blitt tilbudt tilrettelegging og omplassering hvis de har fått problemer i sin opprinnelige seksjon/avdeling. Flere av disse har mindre utdanning enn meg JEG FIKK INGEN TILBUD OM TILRETTELEGGING ELLER Å BLI OMPLASSERT TIL EN ANNEN AVDELING MED OPPGAVER SOM KUNNE BIDRATT TIL AT JEG VILLE FUNGERE. Her mener jeg det foreligger en usaklig forskjellsbehandling. Jeg fikk ingen tilbud fordi jeg har en bipolar lidelse. Jeg valgte å være åpen om dette. Konsekvensen av dette er at jeg er falt ut av arbeidslivet og endt på en passiv trygdeytelse.
Etter min oppfatning har Etaten brutt arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven ved sin handlingslammelse og passive unnlatelse som jeg tolker som en stilltiende og taus oppsigelse.

Vedlagt følger fyldig dokumentasjon i saken som beskriver alt som har skjedd fra tiden før jeg ble sykemeldt 23. juni 2008 og frem til i dag. Jeg har lagt ved mitt brev til Arbeidstilsynet
25. februar 2010 og deres svar 20. april 2010. Har også lagt ved rapporten ”Hva gjør vi neste gang” som beskriver hendelsesforløpet.
11
Trenger dere mer dokumentasjon kan jeg skaffe dette.


Med vennlig hilsen
Gunn Pound

Mer får du vite i min neste rapport som skal hete

KAMPEN VIDERE – VI GIR IKKE OPP

Vennlig hilsen
Gunn Pound
1. mars - 2011

Interresant lesning det der. Det er nok som nevnt mer mørketall som må tas hensyn til i fremtiden enn det finnes vilje til å iverksette tiltak for tilrettelegging. Den økonomiske konsekvensen blir nok faktoren som får hjulene igang etterhvert. Det er jo viden kjent at det er Ola og Kari som blir skadelidende til slutt og i praksis ville jeg tror det finnes reell kompetanse som kunne blitt applisert i forebyggende tiltak. Om målet er å ha flest mulig i jobb kan man jo lett se at det bommes totalt. En er ikke evneveik selv om man får mentale utfordringer men til tider kan det føles som at det er slik en blir sett.

Selv har jeg ikke hatt noe særlige muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen og det er nok viktig å tenke på dette i tillegg når man drar i gang en slik sak. Det kan komme mye lærdom her som vil sette i gang mer omtanke vedrørende situasjonen til flere. Det er et utfall som kan være svært positivt selv om den originale årsaken ikke er særlig heldig for den det gjelder. Ser dog ut som at det bor resurser her og da er det fler muligheter enn det f.eks er hos dem som går hen og gjemmer seg vekk fra omverdenen i skam. Det trengs helt klart slike mennesker som kan røske litt tak i problemstillinger som store deler av samfunnet ikke er klar over at finnes.

Keep up the good work!