LIVET UTENFOR ARBEIDSLIVET

Livet utenfor arbeidslivet kan være både rikt og meningsfylt. Dette vet jeg mye om, for dette livet lever jeg i godt selskap med mange andre.
Viser til innlegget i Akers avis 13. januar ”Arbeidsliv i Norge. Jeg deler artikkelforfatterens syn på at avtalen mellom partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke har ført frem. Sitat innlegg : ”Mange av dem som ikke er inne i det gode selskap/det gode liv, vil nemlig bidra og ikke gå hjemme som passive tilskuere. Partene i arbeidslivet må ta ansvar for å slippe til mennesker som er utestengt fra det gode og meningsfylte liv som en arbeidsplass er”. En svært ensidig fremstilling av det norske arbeidsliv som dessverre ikke er meningsfylt og godt for alle. Flere undersøkelser viser at om lag 200 000 nordmenn daglig gruer seg for å gå på jobb. Tall fra NAV pr. i dag viser 343 277 personer på uføretrygd, 69 852 registrerte arbeidsledige og 6,9% sykemeldt. Årsakene her er mange og sammensatte. For å nevne noen. Mange av disse er falt ut av yrkeslivet fordi de er havnet i feil yrke/jobb og derved opplever manglende følelse av mestring i jobben. Folk kan ha havnet i feil arbeidsmiljø . Ved sykdom kan mange oppleve mangelfull tilrettelegging av arbeidsplassen eller den syke kan føle seg ekskludert da arbeidsmiljøet ofte ikke har rom for mangfold og annerledeshet. En annen viktig grunn er at mange kan ha valgt yrker med lav etterspørsel og dårlige jobbutsikter.

Vi er mange som har funnet vår plass i det gode selskap og det gode liv utenfor arbeidslivet. Nå tenker jeg på de mange tusen frivillige i vårt langstrakte land. Stadig leser jeg i Akers avis om alle de flotte og kreative ildsjelene både i og utenfor organisasjonslivet i Groruddalen. Mange av oss i det gode livet utenfor arbeidslivet opplever å få brukt våre evner og talenter til nytte og glede for andre og oss selv. Nå snakker vi om livskvalitet. Er det ikke bedre å være lykkelig utenfor arbeidslivet enn å være ulykkelig innenfor arbeidslivet ?
Et viktig samfunnsmål må være best mulig livskvalitet for alle. Jeg tror at en god livskvalitet fører til god helse og på sikt et bedre samfunn.

Da IA-avtalen ble inngått i 2001 var målet 20% reduksjon i sykefraværet. Etter innføringen av IA-avtalen har fraværet økt med 10%. Flere samfunnskrefter, spesielt partiene på høyresiden uttaler stadig at årsaken til det høye sykefraværet, er latskap og lav arbeidsmoral. De legger ensidig skyld og ansvar på den syke. Individets manglende tilpasning til arbeidslivet. Og ikke arbeidslivets manglende tilpasning til individet.

Etter min mening må dårlig kommunikasjon, fordommer, manglende toleranse for annerledeshet, mangel på åpenhet og kunnskaper om psykiske og fysiske lidelser i arbeidslivet ta mye av skylden for det høye sykefraværet. Jeg har startet likestillingskampen for folk med nedsatt funksjonsevne. Blir du med ?

Om man på et tidlig tidspunkt kan få utløp for sine medfødte evner kan man bli guidet inn i en jobb hvor man kan trives. JEg tror ikke at arbeidslivet må tilpasses men jeg tror at det burde tas en nærmere kikk på talenter og personlige trekk hos yngre mennesker for å kunne foreslå arbeid som man har naturlig anlegg for.

Å snu opp ned på arbeidsplassen fordi du ikke trives vil ikke nødvendigvis være heldig.

Jeg tror det er viktig å tenke igjennom flere muligheter.
Synes også det er flott at folk tar ansvar og gjør ting med livet selv om man er uten arbeid. Det er direkte inspirerende.

Whoops. Mine øyne hoppet over en del her. Folk med nedsatt funksjonsevne trenger selvsagt tilrettelegging. Det er bedre å gjøre litt enn å ikke gjøre noe.