HELSEFARLIGE SJEFER – HVA GJØR FAGFORENINGENE?
Fagforeningene utgjør en viktig maktfaktor i Norge. Men hvor er viljen til å bruke denne makten når arbeidstakerne blir syke pga helsefarlige og dårlige sjefer ?
Tall og statistikk gir grunn til bekymring. 15% av de langtidssykemeldte oppgir dårlig ledelse som hovedårsak til sykefraværet. I tillegg svarer 20% at konflikt med kolleger, mobbing og omstilling er hovedårsaken, (Aftenposten og Dagens Næringsliv). Udugelige ledere som i få tilfeller sparkes blir belønnet med fete fallskjermer og nye jobber. Arbeidstakerne som lider under dette betaler ofte prisen i form av langtidssykemeldinger, redusert psykisk og fysisk helse og varig utestengelse fra arbeidslivet.
Helsefarlige og dårlige sjefer koster samfunnet 40 milliarder i året. Dvs. utgifter til sykepenger, tap av skatteinntekter og at 10% av de uføretrygdede og 10% av tidlig pensjonering har opprinnelse i konflikter på arbeidsplassen. Men hvor er fagforeningene og hva gjør de for sine medlemmer som blir syke av dårlige psykososiale forhold på arbeidsplassen ? Tallenes tale er klar. Og jeg med mange savner deres engasjement og støtte når fagforeningsmedlemmene blir syke grunnet helsefarlige arbeidsforhold. Er dette kontraktsbrudd ? Kan man kreve refusjon av fagforeningskontingenten når fagforeningene svikter ? Etter min oppfatning er fagbevegelsen mest opptatt av lønns- og arbeidstidsforhandlinger, ferie- og permisjonsbestemmelser, samt bistand ved usaklige oppsigelser.
Er tiden moden for at tillitsvalgte og andre sentrale aktører i fagforeningslivet kurses i psykisk uhelse på arbeidsplassen ? Er tiden moden for at fagorganisasjonene bruker makten i kampen mot helsefarlige ledere og fallskjermpolitikken ? Streik kan være aktuelt i kampen mot dette.
Vi er mange med kunnskaper og erfaringskompetanse fra gode og dårlige arbeidsmiljøer og som kan brukes som lærere på fagforeningskurs. Og jeg stiller gjerne opp. Fagkompetansen og erfaringskompetansen – sammen er vi dynamitt.

Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner

- kanskje, det er noe med å vite hvem man skriver til, eller bør skrive til. Så må vi jo ikke glemme at det finnes tusenvis på tusenvis av arbeidstakere som ikke opplever dårlig ledelse, tusenvis som ikke blir sykemeldt, sikker hudrevis av gode ledere osv. Siden dette er mantra ved beskrivelse av helsevesenet generelt så gjelder det vel for arbeidslivet for øvrig også.
Vi må få frem suksess historiene, det er de som betyr noe....

Jeg tror ikke det blir riktig å beskrive hele arbeidslivet som glansbilder for alle. Er det rom for suksess historier er det også rom for dårlige historier. Hvis du leser aviser og statistikker så skjønner du sikkert at dårlig ledelse og mistrivsel har sammenheng med sykefravær og uføretrygd.

gunnpound sa;
"Jeg tror ikke det blir riktig å beskrive hele arbeidslivet som glansbilder for alle. Er det rom for suksess historier er det også rom for dårlige historier. Hvis du leser aviser og statistikker så skjønner du sikkert at dårlig ledelse og mistrivsel har sammenheng med sykefravær og uføretrygd."

Jeg hørte en gang et foredrag av en ivrig "arbeidskonsulent" (husker ikke helt hvilken tittel han smykket seg med) og han åpnet med å spørre alle oppmøtte med tallerkenøyne "Når roset du sjefen din sist?"

- jeg har stort sett i hele mitt arbeidsliv jobbet i det private (25 år) så jeg har ingen illusjoner om hva det vil si å jobbe både under press fra arbeidsgiver, siden det i privat sektor er faktisk resultat du blir målt på - unevnt risiko for "nedskjæring og nye koster" og samhandling med andre ansatte under samme press bl.a.
Når det er sagt så - ja jeg leser aviser og av og til statistikk (?), men det blir feilaktig å si at sykefravær er et resultat av dårlig ledelse - hvis det hadde vært sant så ville "alle" på den aktuelle arbeidsplassen blitt sykemeldt - sannheten er at det er noen som ikke takler det - jeg har vært der selv, og det enkleste i verden ville vært å skylde på sjefen, uansett så har jeg opplevd de verste historiene i helsevesenet og ikke fra usympatiske sjefer.
Nei det er ikke riktig å fokusere på de dårlige historiene - få frem suksess historiene - dette virker til å være den den gyldne regel i helsevesenet og da bør vi være såpass edruelig at vi har den samme målestokk for arbeidslivet for øvrig.

Jeg har selv fått føle hva dårlig ledelse er. Mobbing over flere år med sjefen i spissen holdt på å ta knekken på meg i sin tid.

Heldigvis lenge siden.

Jeg opplever at det er tabubelagt å våge å sette spørsmålstegn ved hvordan en leder/ledelse oppfører seg. Har vært vitne til "uthenging" i møter, "ovenfra og ned-holdning", urettmessig beskyldninger, utfrysing og baksnakking av ansatte. Noe som resulterer i at folk ikke våger å snakke (høyt), de blir usikre og nervøse, det blir skapt et dårlig arbeidsmiljø.

Noen sjefer gjør dessverre arbeidsmiljøet helsefarlig å jobbe i.

Den gang jeg prøvde å ta dette opp ble jeg møtt med "det er alvorlig å beskylde en leder for noe sånt." Punktum.

Ja...? Det ER alvorlig. Fullt klar over det.

Tror dette er mer utbredt i det offentlige? Jeg vet ikke. Men har sett at folk blir syke av trakasserende ledere. Selv om det ikke skjer over alt, tror jeg det er mer utbredt enn hva folk aner.

Det finnes helsefarlige sjefer. Men det er ikke alltid at absolutt er bare sjefens og ledelsens skyld. Denne artikkelen fra Bergens Tidende synes jeg setter fingeren fint på et annet problem som virkelig kan gå på helsa løs: kolleger som alltid klager.

http://www.bt.no/jobb/Evig-syting-pa-jobb-kan-gjore-deg-dum-2772828.html